Deborah Harry

Unødvendig.

CD: Deborah Harry, en av vår tids aller største kvinnelige rockeikoner, er tilbake med et nytt soloalbum, 14 år etter «Debravation». Det kunne hun godt ha spart seg for. Det samme låtskriver- og produsentteamet har pakket alle bortsett fra tre av de 17 sporene inn i et generisk, datert og dørgende kjedelig punkkomp og dermed gjort Harry til både en dusinvare og en dårligere kopi av jentene hun sikkert inspirerte i utgangspunktet. «Jen Jen» og «Naked Eye» er skrevet sammen med Blondie-kollega og forhenværende sengekamerat Chris Stein, som også har produsert. Begge duger, men spesielt sistnevnte viser at dette kunne blitt bra – med de rette folka på laget. Siouxie-skiva som kom forrige uke var nesten utelukkende solid håndverk. «Necessary Evil» er én femdel potensial, én femdel desperasjon og tre femdeler pinlig. Det holder ikke.