Debut som lover godt

Nytt norsk talent spenner buen høyt.

TEGNESERIE: Det er nesten så man ser Kim Holms utvikling som tegner og forteller gjennom dette tynne heftet. Holm har et solid grep om sideutforming, mindre grep om det tegnetekniske.

Heftet i seg selv er ganske så unorsk med sine ekstreme voldelige utladninger. Dette handler om ran og fantasier omkring ran.

Hardkokt

Gjennom 36 sider, omslaget inkludert i fortellingen(e), følger leseren flere personers høyst ulike fantasier omkring hva et ran kan bibringe i ens ellers traurige liv.

Anne, en kvinnelig ansatt i banken som skal ranes, kommer for seint på jobb etter en heftig drøm om å rømme med nettopp bankranere. Kalle, en vakt har sine (svært så tradisjonelle) machodrømmer om å både skyte ned brutale ranere og ta den kvinnelige ansatte hardt bakfra som belønning. En blakk ung mann med sperra konto hevner dette med en aldeles utagerende fantasi, før hele dette fantasiløpet topper seg i et virkelig ran.

Lovende

Omslagets utforming sier kanskje alt om heftets intensitet, virkemidlene her er få: et rasende blikk i et ellers svartmaskert ansikt, blodsprut og tittel. Dialogen er forholdsvis jordnær og norsk, mens bruken av onomatopoetika underlig hjelpeløs i en ellers sprek sideutforming.

Tross innvendinger mener jeg at Kim Holms albumdebut lover godt. I et ellers mangslungent medium er det nettopp serieromanen som har manglet i feltet. Selv om dette heftet er vel kort til å kalles roman, har Holm spent et bredt lerret på få sider og kommet i mål med det. Han forteller kort og effektivt sånn sett. Tarantino ville flirt gjenkjennende til slutten, som selvsagt ikke skal røpes her.

Kim Holm fikk debutantprisen på Raptus-festivalen i Bergen i 2005 for historien Den som ler sist i Nemi. Dette heftet er en del av satsingen på nye, norske talenter i bladet Tusj.