DEBUTANT: Svein Tarald Framnes burde ha fokusert mer på historiekomposisjon og mindre på tørrvittigheter i sin debutroman, mener anmelderen. Foto: ASCHEHOUG
DEBUTANT: Svein Tarald Framnes burde ha fokusert mer på historiekomposisjon og mindre på tørrvittigheter i sin debutroman, mener anmelderen. Foto: ASCHEHOUGVis mer

Debuten spriker som kvistene på et tre

Intriger fra et hogstfelt.

ANMELDELSE: I Svein Tarald Framnes debutbok møter vi Helge, som har flyttet til en liten vestlandsbygd for å hjelpe russeren Pavel med å hogge grantrær på øyene der.

Oppdraget har de fått av ordføreren Ragnhild Stolmen, som hevder grantrærne «ødelegger kulturlandskapet». Helge og Pavel utvikler etter hvert et fåmælt vennskap.

Men når det viser seg at ordføreren har egeninteresser knyttet til trefellinga, blir Pavel og Helge stilt overfor et dilemma:

Skal de fortsette i jobben de liker, eller slutte av ideologiske årsaker? 

Sprikende historie
Dessverre følges ikke denne sentrale problemstillingen godt nok opp i boken, historien blafrer til alle kanter og velger aldri en endelig retning. Vi får noen tilbakeblikk fra Helges trøblete fortid, litt kjærlighet, litt bygdeproblematikk, men ingen av løpene kjøres ut.

Det er som om Framnes satte i gang å skrive uten å vite hvor det skulle ende, og så har det blitt satt en sluttstrek etter et akseptabelt antall sider.

Her burde redaktøren ha vært en mye bedre veileder. 

Humoristiske betraktninger
Men Framnes skriver med humør, og den lette og joviale tonen passer den noe enkle hovedpersonen godt. Eller som Pavel sier,

Debuten spriker som kvistene på et tre

«du er jævlig intelligent til å vere slik ein forbanna idiot.»

Selvmotsigelser som denne er boken full av, mange er gode og morsomme, men noen blir også plumpe.

Neste gang bør Framnes fokusere mer på historiekomposisjon og litt mindre på tørrvittigheter, da kan det bli bra.