Deep Purple

Ingen ønskereprise, akkurat.

CD: Flere av de største øyeblikkene i tungrockens historie står Deep Purple for. De britiske heltene holder fremdeles på uten å imponere i særlig grad. Deep Purple er fortsatt sin egen sjanger, det skal ikke mange taktene til for å fastslå bandets identitet. Tung britisk metall kombinert med seig blues ledsaget av heftige gitarer og utagerende orgelsurkling fra et Hammond B3 er varemerket. Sanger Ian Gillan har ikke mistet grepet, men det infame vokaltrøkket fra 70-tallet er borte. Det samme er gitarmagiker Richie Blackmore, som er blitt erstattet med ulike musikere som egentlig aldri har klart å fylle hans sko. Steve Morse gjør imidlertid en troverdig jobb. Dette er en helt grei Purple-plate, men jeg hører heller på album fra gamle dager.