Def Leppard

Hockey-sveisens hærførere møttes i Sheffield på midten av 70-tallet i bandet Atomic Mass. Etter et lite mellomspill som Deaf Leopard, platedebuterte de under dagens navn med den selvutgitte EPen «Getcha Rocks Off» i 1978.

Sheffield-guttene ble raskt inkludert i den nye bølgen med britisk tungrock _ også kalt The New Wave of British Heavy Metal _ og med mye medieoppmerksomhet og radiospilling var ikke veien til platekontrakt lang. En nyutgivelse av 78-EPen og album-debuten «On Throught The Night» (1980) solgte godt på begge sider av Atlanterhavet.

1981-albumet «High'N'Dry», produsert av Robert John 'Mutt' Lange (til da mest kjent for sine Ac/Dc-produksjoner), solgte særdeles dårlig i Storbritannia, men ble omfavnet av MTV i statene. Oppfølgeren «Pyromania» (1983) tok helt av, og bandet lå på Top 10 i månedsvis, bare utkonkurrert av tidenes mest solgte album, Michael Jacksons «Thriller».

Året etter begynte karrieren å gå i stå for Leppard. 'Mutt' Lange sa opp, samarbeidet med den nye produsenten Jim Steinman gikk dårlig, og på toppen av det hele mistet trommeslageren Rick Allen venstrearmen i en bilulykke. Men allerede etter to måneder var Allen tilbake i trommestolen, godt hjelpet av et sinnrykt system med synth-trommer og fotpedaler. Selv påsto han at han var blitt en bedre trommeslager etter ulykken.

Lange returnerte for å produsere «Hysteria» (1987), det ultimate albumet for fans av 80-tallets glatte og oveproduserte allsang-tungrock. Albumet toppet listene i Storbitannia, og ble det første albumet til å selge mer enn en million cd'er i USA. Hvis ikke lyden av «Animal» og «Pour Some Sugar On Me» får deg til å se lyserøde Ball-gensere var du neppe på ett eneste fårspiel i 1988. Bandet gjestet også Norge med to utsolgte konserter i mars 1988.

Men etter to år på listene var megasuksessen over for Leppard. Gitarist Steve Clark ble funnet død etter langvarige alkohol- og rusproblemer. Selv om albumet «Adrenalize» (1992) ikke akkurat ble noen flopp, måtte det bli en nedtur etter forgjengerens gigangsuksess. Etter to samleplater ga bandet seg grønsjen i vold med «Slang» (1996). Det skjønte de fort de ikke burde gjort, og tok tidsmaskinen tilbake til 80-tallet med albumet «Euphoria» (1999).