Da statsministeren i høst kom med en offisiell unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene», sa hun at menneskerettighetsjubileet var en anledning til å reflektere over vår egen historie, vår erfaring og vår samtid. Hun burde reflektert dypere over det siste.

«Hvordan behandlet vi de som svek sitt land? Og – hvordan behandlet vi de kvinnene som hadde forhold til fienden i vårt okkuperte land?» spurte Erna Solberg.

Etter krigen ble norske kvinner som fikk barn med tyske soldater internert, skamklipt, fratatt barn og utvist fra landet. Familier ble merket i generasjoner. Det er riktig og viktig at vi i dag er enige om at denne behandlingen var skammelig.

«Behandlingen disse kvinnene fikk står seg ikke når man holder det opp mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat» sa Solberg i oktober. Hun hadde rett.

Denne testen består heller ikke behandlingen av de såkalte «IS-barna» og mødrene deres.

Svenske myndigheter har tidligere hentet ut sju norsksvenske barn fra Al Hol-leiren i Syria. Norske myndigheter har identifisert, DNA-testet og hentet hjem fem foreldreløse barn. De to tenåringsjentene fra Bærum som dro til Syria og er skildret i boka «To søstre» passet barna, sammen med en kvinne som tidligere har bodd i Sverige.