Definisjonen av skammelig

Historien vil dømme Erna Solbergs håndtering av IS-barna hardt.

INGEN AMBISJON: Onsdag fastslo Erna Solberg, på regjeringens halvårlige pressekonferanse, igjen at regjeringen nekter å hjelpe de såkalte IS-barna og mødrene deres. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
INGEN AMBISJON: Onsdag fastslo Erna Solberg, på regjeringens halvårlige pressekonferanse, igjen at regjeringen nekter å hjelpe de såkalte IS-barna og mødrene deres. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Da statsministeren i høst kom med en offisiell unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene», sa hun at menneskerettighetsjubileet var en anledning til å reflektere over vår egen historie, vår erfaring og vår samtid. Hun burde reflektert dypere over det siste.

«Hvordan behandlet vi de som svek sitt land? Og – hvordan behandlet vi de kvinnene som hadde forhold til fienden i vårt okkuperte land?» spurte Erna Solberg.

Etter krigen ble norske kvinner som fikk barn med tyske soldater internert, skamklipt, fratatt barn og utvist fra landet. Familier ble merket i generasjoner. Det er riktig og viktig at vi i dag er enige om at denne behandlingen var skammelig.

«Behandlingen disse kvinnene fikk står seg ikke når man holder det opp mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat» sa Solberg i oktober. Hun hadde rett.

Denne testen består heller ikke behandlingen av de såkalte «IS-barna» og mødrene deres.

Svenske myndigheter har tidligere hentet ut sju norsksvenske barn fra Al Hol-leiren i Syria. Norske myndigheter har identifisert, DNA-testet og hentet hjem fem foreldreløse barn. De to tenåringsjentene fra Bærum som dro til Syria og er skildret i boka «To søstre» passet barna, sammen med en kvinne som tidligere har bodd i Sverige.

Søstrene har til sammen tre små barn under fem år, og har tryglet om hjelp til å komme hjem til Norge. Den norske kona til den avdøde ekstremisten Bastian Vasques har to små barn i leiren, sønnen er alvorlig syk, og hun har lenge bedt om bistand til å komme hjem. Vasques har også vært gift med den radikale islamisten Aisha Shezadi. Hun skrev første brev til norske myndigheter med bønn om hjelp for over et år siden, og har sagt i intervjuer at hun er villig til å ta sin straff for å sikre at barnet hennes, nå tre år, kommer i trygghet.

Minst 11 personer med norsk statsborgerskap er identifisert i leiren, seks av dem er barn og i tillegg har flere andre i leiren tilknytning til Norge og lang botid her. Norge. Flere titalls barn av fremmedkrigere befinner seg andre steder i området. Enkelte barn er alvorlig syke og alle lever under forhold til fare for liv og helse.

Disse barna lot norske myndigheter bli igjen.

Onsdag fastslo Erna Solberg, på regjeringens halvårlige pressekonferanse, igjen at regjeringen nekter å hjelpe dem.

«Det å få mødrene hjem har ikke vært regjeringens politikk så langt, og det er heller ikke noe vi planlegger for for øyeblikket.»

Hun utelukker for ordens skyld ikke muligheten av å hente ut flere barn seinere. «Men det er en situasjon som også er vanskelig, for det krever jo et samtykke. Vi har ikke noen autoritet til norske myndigheter til å hente ut barn hvis foreldrene ikke ønsker at vi skal gjøre det.»

Som om mødrene ikke vil få barna i trygghet. Problemet er at regjeringen setter som betingelse at de skal gi fra seg barna sine – og bli igjen i interneringsleiren selv.

Slik behandlet man også tyskerjentene etter krigen. Det er nesten uforståelig at den samme statsministeren som har sagt unnskyld til dem, ikke ser parallellen. Mange av tyskerjentene gjorde ingenting annet galt enn å forelske seg i feil mann. De som har reist for å tilslutte seg IS, er kriminelle. Men IS-barna er like uskyldige som tyskerbarna.

Norge har lover som gjør det mulig å straffeforfølge dem som slutter seg til en terrororganisasjon. Det gjør oss bedre rustet til å ta imot både fremmedkrigerne og kvinnene som dro for å leve under kalifatet – selv de som bare har passet barn og laget mat. De to søstrene fra Bærum har vært internasjonalt etterlyst av Norge i flere år. Nå som vi har funnet dem i live, lar vi altså både dem og barna deres bli der de er.

Det er forskjell på folk. Da norske myndigheter brukte titalls millioner og chartret fly for å få drapsdømte Joshua French hjem fra Kongo, avbrøt statsministeren 17. mai-feiringen for å holde pressekonferanse.

Al Hom-leiren er overfylt og kaotisk. De kurdiske selvstyremyndighetene i området har bedt europeiske land om å hente hjem sine borgere.

Alle land har plikt til å ta imot egne borgere, men det finnes ingen enkel vei til noen ambassade i dette krigsområdet. For kvinnene og barna er veien til Beirut eller Istanbul livsfarlig.

Likevel har regjeringen altså «ingen ambisjon» om å hjelpe nordmenn hjem fra Syria. Dette er ikke bare en behandling som ikke «står seg (…) mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat». Det er selve definisjonen av skammelig.

Om ikke Erna Solberg får større ambisjoner ganske snart, kan det i verste fall bli fatalt for noen av nordmennene som er identifisert i området. Hver dag øker sjansen for at barna vil få alvorlige mén av det de opplever.

Kanskje vil en framtidig statsminister gi en formell unnskyldning til IS-barna og mødrene deres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.