«Dei mjuke hendane»

Feelgoodfilm om en bestemor med godt håndlag.

FILM: Den russiske filmskaperen Lev Kuleshov gjorde et eksperiment en gang i filmens barndom. Han satte den samme sekvensen av et fullstendig uttrykksløst ansikt sammen med bilder av en skål suppe, et barn som lekte og en død kvinne.

Etterpå var publikum over seg av begeistring. Hvilken skuespiller! Hvilket geni! Hvilken kunstner – som med så små grep formidlet henholdsvis sult, glede og sorg på en så genuin måte. Elementær klippeteori, men stadig effektiv. «Irina Palm» er et skoleeksempel på det.

Det handler om en bestemor (Marianne Faithfull) med et dødssykt barnebarn. For å sikre slektas gang, tar hun seg jobb i en sexklubb for å finansiere barnebarnets behandling i Australia. Nød lærer naken kvinne å spinne, eller påkledd bestemor å onanere. For det har seg slik at naturen har utstyrt henne med usedvanlig myke og godt egnede hender. Mennene stikker sakene gjennom et hull i veggen, bestemor gir dem massasje av det mest intime slaget.

Ikke overbevist

Britisk kjøkkenbenkrealisme er ingen nyhet, men på sitt beste kan det bli glimrende film. Spesielt har Mike Leigh viderført tradisjonen med mesterstykker som «Hemmeligheter og løgner» med Brenda Blethyn og «Vera Drake» med Imelda Staunton. Det er selvfølgelig dumt, men likevel veldig fristende å tenke hva dette kunne blitt med en som Leigh bak kamera og en Blethyn eller Staunton foran. Marianne Faithfull har fått mye ros for sin første hovedrolle, priser også – sist Liv Ullmanns ærespris i Haugesund. 60-talls-rebellen, Rolling Stones-vedhenget og sangeren sier også sjøl at hun er en god skuespiller. Jeg er likevel ikke helt overbevist.

Muskelkontroll

Marianne Faithfull vandrer gjennom dramaet «Irina Palm» med praktisk talt det samme utrykket, uansett hva som skjer. Underspill er en kunst, å holde det samme uttrykket en hel film gjennom, er vel mer snakk om muskelkontroll?

Men «Irina Palm» har likevel åpenbare kvaliteter. Ja, den er en helt ok feel-good film. Det sier litt om Faithfulls talent og veldig mye om hennes medspillere. Og at klipperen har gjort en solid jobb.