BESTSELGER: Eowyn Iveys «Snøbarnet» har ligget på bestselgerlista i åtte uker. Foto: PANTAGRUEL
BESTSELGER: Eowyn Iveys «Snøbarnet» har ligget på bestselgerlista i åtte uker. Foto: PANTAGRUELVis mer

Deilig å kunne la tårene renne av og til

Det gjør du av Eowyn Iveys «Snøbarnet».

ANMELDELSE: Utålmodige romanlesere, jeg innrømmer at jeg er en av dem, blar helst lett forbi inngående naturskildringer. Akkurat det er ikke å anbefale med Eowyn Iveys «Snøbarnet».

Både fordi hovedpersonen er en så stor del av naturen, men også fordi naturskildringene her er så vakre og dramatiske at de er en del av bokas driv.

«Snøbarnet» er lagt til Alaska i 1920-årene. Det middelaldrende ekteparet Jack og Mabel er nybyggere, og sliter helsen av seg for å overleve i det fruktbare, men iskalde landet.  Spesielt professordatteren Mabel, selv om det var hun som ville flytte — eller flykte - dit opp. Ekteparet er tynget av en stor sorg, de har ikke barn. Det ene de fikk, døde under fødselen.  

Gråtevakker scene Ivey, som selv bor i Alaska, skal ha fått inspirasjon til boka etter å ha lest det russiske eventyret «Snøprinsessen», som spiller en sentral rolle i boka. Det handler om et gammelt barnløst ektepar som lager en liten jente av snø, som blir levende — vi har vår versjon i «Pepperkakegutten».

Også Jack og Mabel lager en kveld ei snøjente. Neste dag dukker ei lita jente opp i skogkanten, lik et forskremt og sultent villdyr. De to lokker henne møysommelig til seg, her er blant annet en gråtevakker scene mellom Jack og det lille barnet. Jenta blir en del av hverdagen deres, men forsvinner når snøen smelter om våren, for så å komme tilbake ved første snøfall.
 
Storyen virker sikkert både banal og sentimental, men dette er forunderlig nok både en god og vakker bok.

Innbilning eller ikke
Det som gjør mest inntrykk er formuleringen av den bunnløse sorgen mellom ekteparet. Tausheten, hjelpeløsheten når de prøver å nå hverandre, alt de ikke får sagt. Det løsner etter hvert, også takket være det Larkin-aktige naboekteparet - og jenta, selvsagt. En del av bokas spenning ligger i spørsmålet om hvorvidt den lille jenta er ekteparets innbilning eller ei. Som leser sitter du hele tiden og håper at boka, i motsetning til eventyret, vil ende godt.  

Deilig å kunne la tårene renne av og til

Avslutningen er da også muligens i overkant sentimental. Men akkurat her gjør det ikke så mye. Dessuten er det deilig av og til å kunne la tårene renne.