Deilig dusteforening

«Dinner for Schmucks» lar alt gå galt, samtidig. På frydefullt vis.

|||FILM: Det er en undervurdert kunstform å få alt til å gå galt, samtidig. Det er også hemmeligheten bak enhver god farse. Og det er rent imponerende å se hvordan regissør Jay Roach trinn for trinn bygger opp scenen som ender med at finansmannen Tim (Paul Rudd) står på kne i en restaurant og stotrer ut et motstrebende frieri til sin desperate kvinnelige stalker, som han har skydd i en årrekke.

Idiotplan
Tims prekære situasjon skyldes en alt annet enn genial plan klekket ut av Barry (Steve Carell), en museutstopper (jada) som tilhører de saktmodige blant oss. Tims glatte sjef har en tradisjonsrik middag der gjestene skal ta med en idiot til allmenn forlystelse, og den ambisiøse Tim ser muligheter etter møtet med Barry. Han skal tidsnok få anledning til å angre at han slo til.

Finstemt Carell
«Dinner for Schmucks», som er basert på en fransk original, er en lystig komedie som i ånden kan minne om Judd Apatows filmer, men er mer fysisk og mindre replikkbasert. Steve Carell bruker til fulle sin sjeldne evne til å spille tafatte, talentløse menn uten noen gang å bli slem eller utleverende. Den tilsynelatende overdådige Barry er et produkt av et finstemt komediemaskineri i arbeid. Carell er også omgitt av et frodig birollegalleri, der Jermaine Clemet fra «Flight of the Concords» utmerker seg i rollen som ironifri og overerotisk kunstner.

Generøs
«Dinner for Schmucks», som av uante grunner ikke settes opp på kino i Oslo, er litt anmassende her og litt moraliserende der. Men den er en generøs og god komedie, som er glad i menneskene selv om de er ganske dumme iblant.