Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Deilig når kamera går

Andrine Sæther er litt sliten og har kjærlighetssorg. Ikke på grunn av en mann, men fordi hun nettopp er ferdig med å spille inn Pål Sletaunes nye film.

Andrine har tilbrakt mange timer i en gammel, nedkjørt bygård. I hennes kommende film deler hun en klaustrofobisk leilighet med kjæresten Jan (Robert Skjærstad) og kjærestens far spilt av Bjørn Sundquist.

- Faren hater meg, og psyker ut sønnen sin. Det er ikke akkurat god stemning i stua. Filmingen var ikke glamorøs, men mye fluer og dritt. Vi måtte rydde bort brukte sprøyter og madrasser og det stinket piss, forteller hun.

Likevel savner hun filmsettet allerede.

Erteris

- Jeg blir så sugd inn i det jeg driver med, og nå har jeg litt kjærlighetssorg fordi det er over. Det er så deilig når kamera går. Tidspresset, kampen mot klokka. Skuespillere er barnslige uansett alder, og det blir fryktelig mye tull mens vi jobber, forteller hun ivrig.

- Jeg har bare lyst til å være sammen med Robert hele tida. Vi har spilt mye kjærester, og etter «Budbringeren» holdt vi kontakten. Robert er en sjenerøs skuespiller og en av mine beste venner. Vi har blitt litt erteris, smiler hun.

Amanda-nominert

Etter at hun gikk ut fra Teaterhøgskolen for fem år siden, har Andrine Sæther spilt flere store kvinneroller i norsk film. Hun er nominert til Amanda som årets kvinnelige skuespiller for innsatsen i «Evas øye» og «Sofies verden».

- Alt har skjedd så fort. Plutselig spiller jeg sammen med alle disse gode skuespillerne. Noen ganger kjenner jeg at jeg er inne i rollen og tenker at «nå er jeg skuespiller». Andre roller er vanskelige å få tak på. Da ser jeg meg selv i fugleperspektiv. «Det var det,» tenker jeg, «nå er du avslørt. »

Frøken ved havet

Det er Andrines første feriedag, og skuespilleren er på farten til hytta på Jomfruland. Der skal hun lese bøker og fordype seg i Ibsens «Fruen fra havet» som settes opp til høsten.

- Jeg har leid denne hytta i tre år nå. Der kommer jeg ned igjen etter hektisk jobbing, og blir nesten rolig og fin. Jeg står opp tidlig for å rekke å ikke gjøre noe, steke vafler og fiske, drømmer hun.

- Jeg har spurt Robert om han vil komme. Men han har ikke svart ennå, hva nå det kan komme av.

Mitt jordbærsted:

- Jeg har vokst opp her i nærheten, og Grefsenkollen gir meg en sterk følelse av å være på landet. Vi ser hele byen. Det er litt 60-tall over stedet, og man kan spise ekte gamle rekesmørbrød som bare inneholder reker og majones.Min første sommerjobb:

- Jeg jobbet med bankgiropunching på Posten. Det var grusomt, og jeg gikk inn i en dyp depresjon. Men jeg sparte til bussferie i USA.Mitt beste sommerminne:

- Jeg satt i en båt sammen med en kjæreste. Vi fisket i morgenkåpene, og det var helt stille utenom et teit dikt som ble lest på radioen. Jeg snudde meg mot han og sa: «Nå har vi det fint.» «Det har vi,» svarte han.Min første sommerforelskelse:

- Jeg hadde på meg hvit kjole og skulle på fest med en gutt som ville bli bilmekaniker. Da jeg kom, var han ikke hjemme, så jeg sto midt i stua med familien hans og ventet. Så kom han, og var like fin som meg, og han holdt rundt meg. Det var et stort øyeblikk. Jeg var 12, han fire år eldre.

Jålete: Jeg driter i hva jeg sier bare bildene blir fine. Det verste er at det er sant, smiler Andrine Sæther. Hun har spilt flest rare, nervøse roller, men sier hun er fryktelig jålete privat.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media