Anmeldelse: «Knutsen & Ludvigsen 2 - Det store dyret»

Deilig og absurd

Etter «Knutsen & Ludvigsen 2 - Det store dyret» blir lakrisbåter aldri det samme igjen, mener Dagbladets anmelder.

TILBAKE: En helt ny Knutsen & Ludvigsen-film har snart premiere. Dummere og deiligere enn noen gang! Video: Tordenfilm Vis mer
Publisert

«Knutsen og Ludvigsen 2 - Det store dyret»

Animasjon/familiefilm

Regi: Rune Spaans, Gunhild Enger
Skuespillere: John Brungot, Hermann Sabado, Heidi Goldmann, Per Inge Torkelsen, Anne Grete Preus
Premieredato: 25. september 2020
Aldersgrense: Tillatt for alle

Se alle anmeldelser

FILM: Alle som har forsøkt å fange oppmerksomheten til et barn i mer enn fem minutter, vet hvor krevende det kan være. Å forsøke å holde på oppmerksomheten til mange barn – og ikke i noen minutter, men i halvannen time – er forbeholdt de ekstremt dumdristige. Eller ekstremt dyktige. Så en bør ha nesegrus beundring og stor respekt for folk som har mot nok til å lage film for et ungt publikum.

Kjenner og elsker

For fem år siden kom «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» og ble godt tatt imot av både publikum og kritikere. Det er alltid knyttet en viss risiko til å forsøke å gjenta suksessen, men noen ganger blir resultatet bra. For ikke å si bedre.

Som alltid i såkalte «jukeboks-musikaler» er historien først og fremst et redskap for å komme seg videre til neste sang, som publikum kjenner og ofte elsker, fra før. Slik er det også her. Selv om historien er relativt tynn, må det tilføyes at den er spekket med så mange morsomme krumspring og elleville innfall at jeg tok meg i å tenke: «Historie? Trenger man alltid det da?».

Dumme, deilige ... og morsomme: Knutsen og Ludvigsen inviterer på en eventyrlig kinotur full av absurd humor og morsomme referanser. Foto: Filmweb
Dumme, deilige ... og morsomme: Knutsen og Ludvigsen inviterer på en eventyrlig kinotur full av absurd humor og morsomme referanser. Foto: Filmweb Vis mer

Eventyrlig

Men kort fortalt: Knutsen & Ludvigsen – og grevlingen i taket, som viser seg å ha en svært viktig rolle i flere situasjoner – blir truet med utkastelse fra tunnelen de bor i. «Tunneler er for tog, ikke mennesker!», sier den slemme konduktøren, som egentlig jobber for – spoileralarm! – sin enda slemmere storesøster Gudrun. Knutsen & Ludvigsen er fortvilet i noen sekunder, inntil de bestemmer seg for å søke hjelp hos Kaptein Knutsen, den mytiske og slagferdige sjørøverhelten som også er Knutsens bestefar. Så våre modige helter begir seg ut på en eventyrlig reise innover i fjellet, med avstikkere til Arktis, en sydhavsøy og himmelen (hvor St. Peter selvfølgelig har sørlandsdialekt). Deilig absurd og fullstendig surrealistisk.

Vemodig

Manusforfatter Øystein Dolmen (bedre kjent som Knutsen) har hatt manuset liggende i en skuff siden 1986, da videre utvikling ble skrinlagt, etter sigende fordi det ble ansett som hakket for absurd. Heldigvis har både tidene og bevilgende myndigheter endret seg. «Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret» er en vellykket blanding av slapstick, prompehumor og morsomme detaljer på flere plan. Animasjonen er elegant og lekker, stemmeskuespillerne med Jon Brungot og Herman Sabado i spissen gjør en solid jobb. Og så er det vemodig å høre Anne Grete Preus i sin siste rolle som skurken Gudrun. I tillegg til å være en av våre beste låtskrivere og artister, egnet hun seg bra som skurk i tegnefilmer, noe hun også fikk vist i «Den lille havfruen» (1989).

Psykedeliske lakrisbåter

Det begynner å nærme seg et halvt århundre siden jeg selv var i målgruppen. Eller kanskje riktigere «hovedmålgruppen», for jeg er helt sikker på at i likhet med barn vil også barnas voksne ledsagere kose seg med den absurde humoren og alle referansene, det være seg til gamle tv-spill eller klassiske musikkvideoer. Animasjonsfilmentusiaster vil også merke seg at filmens villeste sekvens er en hommage til klassikeren «Pink Elephants on Parade» fra «Dumbo» (1940). Den inntreffer når Knutsen & Ludvigsen spiser noen eldgamle lakrisbåter som Kaptein Knutsen har kjøpt på «Martnan», og som viser seg å ha en overraskende og «bevissthetsutvidende» bieffekt. Man kan lure på hvor mange lakrisbåter filmskaperne spiste da sekvensen ble laget, men det får vi nok aldri vite. Og det er kanskje like greit.

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer