Dejlig å være norsk låtskriver i Danmark

Her tjener vi mest penger.

(Dagbladet.no): Når norsk musikk spilles på radio eller på en scene i utlandet får en opphavsmann eller –kvinne her hjemme betalt etter hvert.

I fjor kunne Tono, den norske organisasjonen som ivaretar opphavsrettigheter, innkassere vel 20 millioner kroner fra utlandet gjennom dette systemet, skriver Finansavisen.

Det spilles imidlertid langt mer utenlandsk musikk i Norge enn vice versa, derfor ble det, ifølge Tonos årsrapport for 2006, i løpet av fjoråret samlet inn og sendt ut hele 117,8 millioner kroner.

Det er nesten seks ganger mer enn beløpet som kom inn i kassa.

Bare to land betaler mer til Norge enn de får av oss – Danmark og Japan.

– I Danmark er det mye norsk musikk, det har det alltid vært, og mange av «våre» artister turnerer der. Navn som Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksandersen og mange flere ligger innbakt i denne statistikken, sier administrerende direktør i Tono, Cato Strøm, til Finansavisen.

Når det gjelder Japan kan Strøm fortelle at det er det landet i verden hvor innkreving og forvaltning av slike midler fungerer aller best.

Likevel trenger tallene ikke å bety at nettopp 2006 var et gullår for norsk musikk i det asiatiske landet.

STOR I DANMARK, BIG IN JAPAN: Bjørn Eidsvåg er blant de norske artistene gjør suksess i Danmark, mens Lene Marlins melodiske pop har slått an i Asia. Foto: SCANPIX
STOR I DANMARK, BIG IN JAPAN: Bjørn Eidsvåg er blant de norske artistene gjør suksess i Danmark, mens Lene Marlins melodiske pop har slått an i Asia. Foto: SCANPIX Vis mer

– Det er imidlertid noen års forsinkelser på når pengene kommer inn i forhold til når populærmusikken ble spilt på radio eller når turneen var, så 2006-tallene gjelder sannsynligvis oppgjør fra 2004-2005. Jeg kan ikke uttale meg bombastisk, men artister som M2M, Lene Marlin og Espen Lind har jo vært store der de siste årene. Og Rolf Løvland er naturligvis stor i hele Asia, hevder Strøm.

Sverige er det landet vi betaler mest til, hele 38,8 millioner kroner går dit. I retur får vi bare 3,2 millioner kroner, mindre enn en tiendedel. De neste landene på tabellen er, ikke overraskende, England og USA.

Forholdet mellom engelsk og norsk musikk ligger også på rundt en tiendedel i deres favør, mens man trygt kan si at norsk musikk ikke er noen prioritet på amerikansk radio.

Mens vi måtte ut med totalt 21,7 millioner kroner til de to organisasjonene ASCAP og BMI, mottok vi drøyt 700 000 kroner i retur. Det betyr at vi betaler amerikanerne i overkant av tretti ganger mer enn vi får tilbake.