Dekadanse i Bergen

Er mennesket i samtidas dans bare en manipulert marionette? Kulturbyen Bergens store internasjonale begivenhet «Trans Danse Europe 2000» har Compagnie Mossoux-Bonté og Carte Blanche på plakaten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Framtidstro og optimisme er ikke det som mest preger tidas dans. Tvert om, skal man dømme etter avslutningen på en av Kulturby Bergens store internasjonale begivenheter, Trans Danse Europe 2000.

Kompanier og koreografer fra de andre kulturbyene Avignon, Helsinki, Brussel og Bologna har gjestet Bergen. Hvilke spor har de satt? Belgiske Compagnie Mossoux-Bonté viste seg fram i Teatergarasjen med Nicole Mossoux og Patrick Bontés verk «Simonetta Vespucci (Portraits, Details and Perspective)» etter et konsept av Bonté til musikk av Christian Genet. Et solid ensemble med stringens stupte ned i fordums dekadanse og nåtidig desperasjon, det ble en maskerade for forskrudde.

Originale ideer mangler ikke, i renessansekostymer til vår tids lyd og rytme oppsøker de nytelsessyke ustanselig kameraene på scenen. Tross sceniske bilder av formfullendt skjønnhet blir dette aldri mer enn et fascinerende formeksperiment så lenge anakronismene ikke er samlet til drama.

Mens de belgiske gjestene konsentrerer seg om den europeiske dekadansens fattige overflod, skaper det norske vertskapet et teknologisk inferno med det nye verket «Suppose This Time I See What He Saw». Når Carte Blanches huskoreograf Ina Christel Johannessen nå endelig er gått ut av sitt interne laboratorium og møter virkeligheten, blir resultatet ekstremt overveldende. Seks kameraer og 12 monitorer, lys, stål og lyd i Jens Sethzmans nådeløse teknodesign dominerer scenen fullstendig. Gode dansere som f.eks. Gaute Grimeland og Marianne Albers gjør inntrykk i dette totale fravær av tro, håp og kjærlighet - hvor menneskets isolasjon bare kan oppheves av trance eller ekstase.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer