Dekadanse

Professor Per Buvik kommer paradoksalt nok til å definere begrepet dekadanse både forsnevert og for vidt i sin nye bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Dekadans, dekadans... Manende gjentok Cornelis Vreeswijk dette belastede ordet i sin vise om prestens datter som ble gift med en jazzmusikant.

Det er i Vreeswijks betydning de fleste av oss bruker ordet: som uttrykk for et forfall, moralsk, og på alle andre vis, med avstandtaken, men også med fascinasjon for estetisismen, sensitiviteten, tøylesløsheten, egosentrisiteten, undergangsbevisstheten, eller hva det ellers måtte være av holdninger som kan knyttes til dette sammensatte fenomenet.

Nyvurdering

Nå har Per Buvik utsendt ei bok om dekadansen der han dels forsøker seg på en begrepsmessig loftsrydding, dels argumenterer for en nyvurdering av visse sider ved dekadansen. Buvik er i denne sammenheng ingen hvem som helst.

Han er ekspert på fransk 1800-tallslitteratur og har skrevet bøker om bl.a. Joris-Karl Huysmans og Baudelaire, og da det i moderne tid er især Frankrike som har vært dekadansens hjemland, kan han øse av og imponere med sine omfattende kunnskaper.

Boka er delt i to. I første del gis et idéhistorisk riss med vekt på Huysmans, Baudelaire og østerrikeren Max Nordaus bok «Entartung» fra 1892. I den andre gås det tematisk til verks - med «dekadansens bibel», Huysmans' «A rebours» («Mot strømmen», 1998), som det viktigste omdreiningspunkt, men også med visitter til bl.a. Mallarmé, Ibsen (!), Zola (!), Rachilde og Joséphin Péladan og ikke minst til Oscar Wilde og billedkunstneren Gustave Moreau.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer