SMÅSKOLER: Ok, litt overdrevet da. Denne skolestua er fra 1870.
SMÅSKOLER: Ok, litt overdrevet da. Denne skolestua er fra 1870.Vis mer

Skolenedleggelser og sentralisering:

Dekningen av «skoledøden» er til tider absurd lesning

Sentralisering på høylys dag.

Kommentar

Senterpartiet gjør store byks på meningsmålingene. Partileder Trygve Slagsvold Vedums fjes har en forbløffende evne til å sprekke opp i stadig større glis. Ett nytt knepp for hver hyggelige meningsmåling. Med 14,3 prosent i Vårt Land denne uka er øynene knapt synlige, i et smil som viser tennene i både over- og underkjeven.

GODT HUMØR: Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
GODT HUMØR: Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Slikt blir det journalistikk av. Distriktspolitikken settes under lupen, og den siste tida er det skolenedleggelser som har vært tema nummer én. Både Aftenposten og VG har problematisert at antallet skoler har gått ned i Norge de siste årene, til og med mens Senterpartiet har sittet i regjering. 1391 grunnskoler er nedlagt i Norge siden 1986, riktignok kompensert med 772 nye grunnskoler i samme periode.

Artiklene er til tider absurd lesning. Ut fra vinklingene er det lett å få inntrykk av at «skoledøden» er en utelukkende negativ utvikling. Leser vi derimot nedover i sakene, endrer bildet seg.

VG har denne uka en sak om Felicia (11) som reiser 11 mil daglig, to og en halv time på bussen hver dag. «Tre år på skolebussen», er tittelen i saken.

Men det viser seg at mora til Felicia synes det er helt greit med bussingen. For som hun sier:

«Jeg opplever at skolemiljøet i Innbygda er godt. Felicia har flere venner enn hun ville hatt med en liten skole her. Her ville hun ha gått i en klasse med to andre elever på trinnet. Broren hennes ville ha vært eneste elev på sitt trinn.»

Tittelen er altså feil. Det burde stått: «Slipper å være en av tre elever i klassen. Hurra!»

Den snart nedlagte Ljøsne skule i Lærdal er case i VG første sak i serien om skolenedleggelser. Der er det plass til 120 elever i et skolebygg som nå rommer 40 sjeler. Det vil koste 80 millioner for kommunen i investeringer og rentekostnader å opprettholde skolen, dobbelt så mye som å busse til en nærliggende skole i «overkommelig avstand», som Britt Iren Sanden, lokalpolitiker fra Senterpartiet, sier til VG.

Hun sikret flertallet for å nedlegge skolen.

«Som representant i kommunestyret har jeg et ansvar for å tenke helhetlig», sier Sanden til avisa.

Slike tanker skulle man ikke tro fantes i partiet som for tida klager over sentralisering fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden.

I går var avisa ved nedlagte skolen Tunnsjø i Lierne, og møtte en annen Senterparti-politiker:

«Elevtallet ble for lavt. Jeg synes de kunne ha holdt liv i skolen litt lenger. Jeg har sittet åtte år i kommunestyret for Senterpartiet, men selv jeg skjønte at det måtte gå den veien at skolen ble nedlagt», sier Unni Ramberg (Sp) til avisa.

Forskningen i Norge er ikke klar på hva som er best av store og små skoler. Det er gjerne andre kvaliteter ved skolen som trekkes fram som avgjørende: Lærere som er gode ledere, struktur, høyt læringstrykk, engasjerte foreldre og lærere som diskuterer egen praksis ut fra forskningsbasert kunnskap.

I Danmark har de sett nærmere på dette. Landet har de siste årene vært gjennom storstilt effektivisering og sammenslåinger av institusjoner i offentlig sektor. En forskningsrapport fra Aarhus universitet, publisert i det internationale tidsskriftet Economics of Education Review, finner at elever som har gått på store skoler gjør det bedre enn de fra små. De får høyere utdannelse og inntekt som unge voksne.

«Vi vet at store skoler har større faglig bredde, mer spesialiserte lærere og ofte flere profesjonelle som kan ta seg av svake elever. Samtidig har skolelederen bedre muligheter for å sette sammen klasser optimalt, fordi det ikke bare er én klasse i hvert trinn, sier professor Nina Smith om undersøkelsen til Belingske.

Distriktspolitikk og nedlagte skoler vekker naturlig nok følelser. Men hvis valget står mellom små, dårligere skoler og større som kan fungere bedre og er mer effektive, bør jo det også kunne skape litt god stemning. Til og med Senterpartiet ser poenget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook