UBER GO HOME: Drosjetjenesten Uber er et eksempel på den nye deleøkonomien. Bildet er tatt i Paris, der taxisjåfører protesterte på denne måten for noen dager siden. Foto: Abaca / NTB Scanpix
UBER GO HOME: Drosjetjenesten Uber er et eksempel på den nye deleøkonomien. Bildet er tatt i Paris, der taxisjåfører protesterte på denne måten for noen dager siden. Foto: Abaca / NTB ScanpixVis mer

Deleøkonomien er kommet for å bli

Det handler ikke bare om deling, men også om nye kommersielle forretningsmodeller.

Meninger

Dersom vi møter nye måter å utveksle varer og tjenester på med forbud, hindrer vi innovasjon, kreativitet og utvikling. Ved å dele mer kan folk spare penger, bruke ledige ressurser og spare miljøet for unødvendig materielt forbruk.

Nå er det vår oppgave å finne gode svar på viktige utfordringer utviklingen av deleøkonomien og nye forretningsmodeller reiser for norsk samfunnsliv.

De siste par årene har vi sett en klar utvikling av en profesjonalisert deleøkonomi. Det er ikke bare privatpersoner som bytter varer og tjenester, men kommersielle aktører og selvstendig næringsdrivende som benytter ny teknologi til å drive næringsvirksomhet. Da handler det ikke bare om deling, men også om nye kommersielle forretningsmodeller. Dette er en trend som vokser raskt.

Den overordnede tilnærming til dette må være likebehandling. Den kommersielle delen av deleøkonomien må behandles som annen kommersiell virksomhet, og personer som tjener penger gjennom deleøkonomien på hobbybasis må behandles deretter. Det finnes i dag et omfattende lovverk som gjelder alle som tilbyr varer og tjenester. Vi kan ikke glemme at disse reglene finnes bare fordi noen bruker merkelappen «deleøkonomi» på det de driver med. Vi må sørge for at etablerte selskaper som følger lover og reguleringer ikke utkonkurreres av nye aktører som omgår eller unngår de samme reguleringene.

Vi må også sikre at det offentlige får opplysninger om inntekt og omsetning slik at alle beskattes på samme måte. Dette blir et viktig arbeid for regjeringen og partene i arbeidslivet framover.

Ny teknologi og nye forretningsmodeller gir muligheter for en mer fleksibel tilknytning til arbeidslivet, enten over lengre tid eller i en kortere periode. Samtidig utfordrer dette det etablerte arbeidslivet når det gjelder arbeidsgiveransvar og arbeidstakerrettigheter. Det fremste vernet for norske arbeidstakere, arbeidsmiljøloven, fordrer at det finnes en arbeidstaker og en arbeidsgiver. Hvem er arbeidsgiver i triangelet teknologisk plattform, tjenesteutøver og kunde?

I framtidas arbeidsliv vil det også kunne bli vanligere for en arbeidstaker å være tilknyttet flere arbeidsgivere. For eksempel når en er ansatt i en bedrift, men på langvarig oppdrag hos kunde og dermed ikke har et ansattforhold hos kunden. En slik utvikling vil blant annet reise spørsmål om rettigheter, trygdeordninger og pensjon for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Som arbeidslivsorganisasjoner må vi være attraktive overfor ulike aktører i et mangfoldig arbeidsliv. Vi kan ikke definere dem som driver som selvstendig næringsdrivende eller er frilansere ut av det organiserte arbeidslivet. Å møte denne utfordringen på en konstruktiv måte blir en viktig oppgave for oss som organiserer norsk arbeidsliv i årene framover.

Vi må hegne om arbeidslivets grunnprinsipper, men sammen se på hvordan vi skal videreutvikle et trygt, innovativt og rettferdig arbeids- og næringsliv som både ivaretar hensynet til arbeidstaker og innovasjon og utvikling i økonomien.

Sammen må vi finne gode løsninger for å forme morgendagens arbeidsliv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook