DEBATT

Deleøkonomien er kommet for å bli

Det handler ikke bare om deling, men også om nye kommersielle forretningsmodeller.

UBER GO HOME: Drosjetjenesten Uber er et eksempel på den nye deleøkonomien. Bildet er tatt i Paris, der taxisjåfører protesterte på denne måten for noen dager siden. Foto: Abaca / NTB Scanpix
UBER GO HOME: Drosjetjenesten Uber er et eksempel på den nye deleøkonomien. Bildet er tatt i Paris, der taxisjåfører protesterte på denne måten for noen dager siden. Foto: Abaca / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dersom vi møter nye måter å utveksle varer og tjenester på med forbud, hindrer vi innovasjon, kreativitet og utvikling. Ved å dele mer kan folk spare penger, bruke ledige ressurser og spare miljøet for unødvendig materielt forbruk.

Nå er det vår oppgave å finne gode svar på viktige utfordringer utviklingen av deleøkonomien og nye forretningsmodeller reiser for norsk samfunnsliv.

De siste par årene har vi sett en klar utvikling av en profesjonalisert deleøkonomi. Det er ikke bare privatpersoner som bytter varer og tjenester, men kommersielle aktører og selvstendig næringsdrivende som benytter ny teknologi til å drive næringsvirksomhet. Da handler det ikke bare om deling, men også om nye kommersielle forretningsmodeller. Dette er en trend som vokser raskt.

Den overordnede tilnærming til dette må være likebehandling. Den kommersielle delen av deleøkonomien må behandles som annen kommersiell virksomhet, og personer som tjener penger gjennom deleøkonomien på hobbybasis må behandles deretter. Det finnes i dag et omfattende lovverk som gjelder alle som tilbyr varer og tjenester. Vi kan ikke glemme at disse reglene finnes bare fordi noen bruker merkelappen «deleøkonomi» på det de driver med. Vi må sørge for at etablerte selskaper som følger lover og reguleringer ikke utkonkurreres av nye aktører som omgår eller unngår de samme reguleringene.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer