Deli de Luca og byrom

DET ER FLERE grunner til å være kritisk mot den aggressive franchisevirksomheten Deli de Luca og 7-eleven fører. Men det er ikke på grunn av at standardisert kvasi-italiensk hurtigmat ødelegger gode matvaner, slik Fredrik Drevon antyder i sin artikkel i Dagbladet 26. mars. Å spise i farta er et urbant fenomen som er relativt nyintrodusert i Norge. Franchisekjedene ødelegger dessverre ikke bare tradisjonelle matvaner som matpakka, men også byrommet de befinner seg. Kjedene er overalt i det sentrumsnære Oslo, strategisk plassert i forhold til kunder og hverandre. I Trondheim sørger Reitangruppen for at det ligger en REMA1000 eller 7-eleven på omtrent hvert kvartal i sentrum. Midtbyen i Trondheim må ha den høyeste konsentrasjon av REMA1000 butikker i verden. Resultatet er ren forsimpling av bybildet.

POENGET MED å ta i bruk og oppdage byen forsvinner når standardiserte merkevarer finnes på hvert et gatehjørne. Forskjellen mellom bydelene og naturlig framvokste bymiljøer vil til slutt bli borte. Små lokale butikker erstattes ofte av kjedebutikker uten noen form for særpreg, men med et konsept som garanterer øyeblikkelig identifikasjon av produkter og tjenester. Eiendomsmeglerkjeden Ihus forsøker å selge boligprosjektet Funkisgården og derigjennom bydelen Torshov i Oslo ved hjelp av fotografier tatt av Morten Krogvold. Fotografiene skildrer en arbeiderklassebydel ved hjelp av en visuell estetikk man vanligvis forbinder med landsbyer rundt Middelhavet. Du har et fotografi av slakteren, et av sportsbutikken og de som jobber der og et av den lokale kafeen. Det personlige og intime idealet som disse bildene formidler, viskes bort når franchisekjedene dukker opp. Kjedene ødelegger det unike og typiske ved bydelene. I Aftenposten 1. mars i år blir det spurt om satsingen på Funkisgården henvender seg mot unge førstegangsetablerere som er lei av kommersialiseringen av Grünerløkka og søker noe mer genuint. Det ironiske er at Deli de Luca har god dekning hele veien fra Akerselva til langt opp på Torshov. Det spørs hvor lenge Torshov forblir en ikke-kommersialisert oase.

ADBUSTERS forsøkte å boikotte 7-eleven på blant trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim med lite hell. Det er på tide at man stiller seg noen spørsmål om hva man vil ha ut av byen og byrommet. Skal byen være en arena for mange unike opplevelser og stemninger, eller er det helt i orden at kommersielle konsumorienterte krefter visker ut mangfoldet?