DeLillos virkelighet

Var den ikke av Don DeLillo, ville alle sagt det var en stor roman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Enda ei bok om 11. september. Men en av de mest etterlengtede:

Å lese Don DeLillos siste roman «Mannen som faller» er som å være vitne til en tittelkamp i boksing:

I det røde hjørnet Don DeLillo, regjerende champion av den amerikanske romanen, tungvekteren som i romaner som «Libra» (1988) og «Underworld» (1997) har fanget inn livsvilkårene under den amerikanske seinmoderniteten; historiens og minnets filtrering gjennom media og kulturindustri. I det hvite hjørnet: Virkeligheten. To tårn, blod og aske over New York, en fallende mann i slips og dress med det ene kneet pertentlig bøyet i lufta – millioner av bilder allerede estetisert, estetiske: Det trengs ikke romanforfattere for å fortelle oss om kaskadene med kontorpapirer som høstløv over Manhattan.

Miniatyr

Ingen lett match for mesteren, altså. Jobben blir ikke mindre av at DeLillo tilsynelatende alltid har skrevet om «9-11», han som allerede i 1988 hadde en hovedperson som klagde over terroristenes annektering av det som pleide å være romanforfatternes privilegium: Evnen til å «omvelte kulturens indre liv.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer