deLillos

Pyjamas-pønk, vestkantrock, Frogner-fønk. Kjært band har mange båser...

Bandet ble dannet av Lars Lillo-Stenberg (f. 1962) og Lars Fredrik Beckstrøm (f. 1960). Først med Rund Lindstrøm på trommer (hoppet seinere over til hare krishna-bevegelsen), deretter delte de Øystein Jevanord med a-ha før Øystein Paasche (f. 1963) kom for å bli i 1988. Spilte sin første konsert påsken 1984. Debuterte i 1985 med singelen «Jonny Fredrik/Fugl i Bur».

Suste inn i på norske hitlister i 1986 med debutalbumet, i dag en norsk klassiker. Ble det store norske studentbandet.

Et par middelmådige utgivelser rundt 1990 før de smalt til med stor overbevisning og stort trøkk; «når jeg en gang kommer/neste sommer...». Bandet var igjen på alles lepper, og salgstallet overgikk alle tidligere prestasjoner: 80 000! Utover på 90-tallet kom hverdagen igjen, og 1997 markerte et skille for bandet da NRK Petre holdt deLillos utenfor sin toneangivende a-liste fordi kanalen mente bandet var blitt for gamle og kjedelige.

Et av de viktigste bandene i den norske bølgen på 80/90-tallet sammen med DumDumBoys, Raga Rockers og Jokke og Valentinerne. Men så kom alle de plagsomme kopistene i form av Postgirobygget, Trang Fødsel, De Kasteløse etc.

Lars-Lillo Stenberg gjorde solodebut på Kirkelig Kulturverksted høsten 1996 med skolesangplata «Å, var jeg en sangfugl» som høstet lovord i pressen. Også deLillos sterkt undervurderte bassist, Beckstrøm, har to soloplater hvorav den første har fått kultstatus i enkelte miljøer.