deLillos\'85

Trioformatets fortreffelighet.Bortsett fra et pappsløydpreget platecover av typen 80-tallets klipp&lim- taktikk, er det lite som bærer preg av lettvintheter på «Suser videre».

CD: Det er et anstendig stykke håndverk som nostalgiutgaven av deLillos byr på. Lars Lillo-Stenberg ønsket forandringer: Etter 20 år i samme ekteskap , er det greit med litt utroskap - eller skal vi si skilsmisse og lykkelig gjenforening med ungdomseksen .Det at Rune Lindstrøm erstatter trommeslager Øystein Paasche og at Lars Lillo-Stenberg er husets eneste gitarist, revolusjonerer ikke bandet. Det har nok ført til en åndelig fornyelse for bandet, som kanskje betyr mer for Lillo-Stenberg enn for den jevne lytter. Bandet lykkes i å finne tilbake til den naive nerva og det litt spede lydbilde som kjennetegner bandets to første plater, «Suser av gårde» og «Før var det morsomt med sne». Arrangementene er oversiktlige, og trioens egenskap med åpenhet gir albumet less is more -preg. «Lille verdenskrig tre» er i så måte et glitrende eksempel på trioformates fortreffelighet.Men hvis noen skulle tro at deLillos\'85 er ufarlige og snille, får de tenke om igjen. Her er utfordringer i de musikalske detaljene og slående hverdagspoesi i tekstene. «Suser videre» er i alt en fint plate å bli glad i, men den når ikke helt opp til bandets aller beste.