HISTORISK:  Den sovjetiske diktatoren Josef Stalin var vertskap for Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt på Jalta da 2. verdenskrig gikk mot slutten, og de tre skulle dele Europa mellom seg. Foto: AP / NTB Scanpix
HISTORISK: Den sovjetiske diktatoren Josef Stalin var vertskap for Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt på Jalta da 2. verdenskrig gikk mot slutten, og de tre skulle dele Europa mellom seg. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Delingen av Ukraina

Det var her i Jalta på Krim Europa ble delt etter 2. verdenskrig. Nå er det Ukraina som skal deles.

Kommentar

JALTA (Dagbladet): - Nei, jeg har ikke fått telefon fra verken Putin, Obama, eller fra Merkel, sier Irina Fomenko lattermildt. Hun er direktør for Livadia-slottet, slottet som den siste tsar, Nikolai 2., bygget, og som den sovjetiske diktatoren Josef Stalin brukte da han var vertskap for Churchill og Roosevelt da 2. verdenskrig gikk mot slutten, og de tre skulle dele Europa mellom seg. Direktør Fomenko er for så vidt enig i at Ukraina kunne trenge en Jalta-konferanse nå, men avstår høflig fra å ville mene noe om situasjonen i dagens Ukraina.

JALTA-KONFERANSEN ble som kjent en begrenset suksess for dem den først og fremst angikk. De baltiske land, Polen, Ungarn, og en rekke andre land, kom inn under sovjetisk innflytelsessfære etter Jalta-avtalen. Den nye grensa gjennom Europa fikk der Stalins røde hær, og de allierte styrkene, møttes. For det var det som ble Jalta-konferansens logikk og konsekvens. Der Sovjetunionen sto sterkt ble Den røde hær stående.

IKKE HELT ULIKT det som skjer i Ukraina nå. Der Russland står sterkt blir de stående. På Krim er 60 prosent av befolkningen etniske russere, og da de etter Den ukrainske revolusjonen for to uker siden ba om hjelp fra store Russland, lot ikke den russiske presidenten Vladimir Putin seg be to ganger. Krim er i realiteten annektert av Russland, og vil være en del av russisk innflytelsessfære i overskuelig framtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PÅ JALTA KAPPET  man land på alvor i 1945. I dagens Ukraina gjør man noe liknende. Men så langt er det den lokale befolkningen som er i ferd med å rive landet i filler. I by etter by i Ukraina definerer nå folket selv hvor de hører hjemme. Det er folket lokalt som definerer hvor de forskjellige byene hører hjemme, på parti med revolusjonen på Maidan-plassen i Kiev, eller på parti med dem som har mistet sin leder, ex-president Viktor Janukovitsj, og som vil knytte Ukraina nærmere Russland. I byen Donetsk har Russland-vennlge tatt over by-administrasjonen, noe de strengt tatt ikke trengte, fordi hele regionens ledelse er enige om at Russland er framtida for regionen.

MEN DET ER VERKEN i Donetsk eller i Vest-Ukraina slaget om Ukraina vil stå. Slaget vil stå i byer som Kharkov, Dnjepropetrovsk og Odessa, der det er mage mennesker som både er tilhengere av revolusjonen på Maidan-plassen, og mange mennesker som vil at deres region skal knyttes til Russland. Det er der den politiske spenningen nå går.

SPØRSMÅLET ALLE nå stiller seg er hvor langt Putin er villig til å gå for å sikre det han oppfatter som russiske interesser, også utenfor Krim. De færreste trodde han ville gå så langt som han nå har gjort, med å annektere Krim. Men på Krim har ikke Putin bare forsvart russiske, og russisk-språkliges inteesser, som han har brukt som argument for den miltære operasjonen. Han har også sikret seg full kontroll over basen for den russiske Svartehavsflåten. Han har fått den delen av Ukraina som var viktigst for ham.

SAMTIDIG KOMMER DET faretruende signaler. Amerikanske diplomater sier nå at amerikanske argumenter ikke lenger har noen innvirkning på den russiske presidenten. Han hører ikke på verken advarsler eller argumenter, sier de. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som kan snakke med Putin på både russisk og tysk, sier at den russiske presidenten har mistet kontakten med virkeligheten.

VEDTAKET I DEN russiske statsdumaen i forrige uke åpner for krigshandlinger i Ukraina, og begrenser seg ikke til å handle om Krim. Betyr det at Putin kan tenke seg å gå inn andre steder i Ukraina? For å forsvare russisk-talende, som Putin sier trenger beskyttelse? På grunn av aggressiv ukrainsk nasjonalisme fra dem som har tatt makta i Kiev, og vil ha språklover som diskriminerer dem som har russisk som førstespråk.

MEN EN TING er å gå til en tross alt begrenset militæraksjon for å ta en flåtebase, og beskytte de etniske russerne på et lett definert geografisk område. Det var dessuten lett match militært sett på grunn av Svartehavsflåten. Men noe helt annet vil det være å gå til invasjon av et område der man ikke har militre posisjoner fra før av, og ha som argument at Russland må forsvare folks rett til å ha russisk som første-språk, og for at alle offentlige dokumenter også skal være på russisk.

DEBATTEN ER BLITT MODERERT AV DEBATTLEDER JAN-ERIK SMILDEN.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook