FORBILDE: Mange byer verden over har omfavnet konseptet delingsby. Disse spriker stort i ambisjonsnivå og gjennomføringsevne, mens metropolen Seoul skiller seg ut og anses som en ledestjerne, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ed Jones / AFP  / NTB Scanpix
FORBILDE: Mange byer verden over har omfavnet konseptet delingsby. Disse spriker stort i ambisjonsnivå og gjennomføringsevne, mens metropolen Seoul skiller seg ut og anses som en ledestjerne, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ed Jones / AFP  / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Byplanlegging

«Delingsbyen» bryter ned sosiale konvensjoner

Mange byer verden over har omfavnet konseptet delingsby. Kan norske storbyer trekke på Seouls erfaringer når framtidig politikk skal utformes?

Meninger

Delingsøkonomiutvalget leverte nylig sin NOU (Norges offentlige utredninger) til finansminister Siv Jensen. Det ble tidlig klart at mandatet primært skulle dekke regulatoriske utfordringer. Det er presset fra de store globale delingsplattformene som først og fremst må håndteres. Dette er vel og bra, men gir lite rom for et bredere og mer langsiktig blikk på en spennende utvikling. Da kan det være fint å se på det som skjer andre steder i verden.

Et interessant initiativ er det lokalt urbane og ideen om delingsbyen. Hvilke resultater kan man oppnå ved å vektlegge en helhetlig og lokalt forankret delingskultur på bynivå? Kan delingsbyen være en inspirasjon for Oslo og andre norske storbyer – en «varmere» ideologisk overbygning for den «kjøligere» og mer teknologisk sentrerte ideen om smartbyen?

FORSKER: Dag Slettemeås, SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus.
FORSKER: Dag Slettemeås, SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus. Vis mer

Mange byer verden over har omfavnet konseptet delingsby. Disse spriker stort i ambisjonsnivå og gjennomføringsevne, mens metropolen Seoul skiller seg ut og anses som en ledestjerne. I 2012 vedtok Seouls myndigheter at byen skulle bli en framtidig delingsby og initiativet ble proklamert sammen med en konkret plan for gjennomføring.

Infrastruktur, plattformer og institusjoner skulle sikre et godt fundament fordi man visste at delingsbyen ikke ville «komme av seg selv».

Den førindustrielle kollektivistiske tradisjonen og den koreanske mentaliteten «pum-a-si», der man tradisjonelt deler mat, ting og tjenester med naboer, hadde forvitret over tid. En rekke omfattende urbane utfordringer som hadde oppstått i kjølvannet av den raske industrialiseringen etter Koreakrigen måtte nå løses. Selvmord, alkoholmisbruk, skyhøyt forbruk, isolerte eldre, og overarbeidete unge medførte press på byens ressurser.

Sammen med skjøre sosiale bånd ga denne utviklingen dårlig grobunn for deling. Det å bygge en sterk delingskultur ble derfor sett på som et helt nødvendig grep for å bøte på økonomisk uro, sosial fragmentering og lokal miljøproblematikk.

Delingsvisjonen framsto som en helhetlig tilnærming der man ønsket å «gjenoppfinne» byen gjennom nytenkende sosial innovasjon. Målet var å «kultivere fellesskap» med økt samhold og delt bruk av offentlige og private ressurser som sentrale verdier. Men visjoner har en lei tendens til å ende opp som luftslott. Seouls myndigheter ville vise at det ikke bare lå politisk vilje, men også innholdsmessig og finansiell substans, bak delingsvisjonen.

Store datasett og mange hundre offentlige bygninger og områder ble åpnet opp til felles anvendelse. Møter og begivenheter med deling i fokus ble dessuten igangsatt. I tillegg fikk innbyggerne støtte til å benytte private leiligheter som lokale samlingspunkter, med mål om å øke tilhørigheten på bydelsnivå.

I kjernen lå ideen om lokalt forankrede tjenester, utviklet av lokale entreprenører, og basert på reelle utfordringer i metropolen. Det ble derfor etablert omfattende støtteordninger for startup firmaer, som et inkubatorprogram for unge entreprenører og startup skoler for gründere. Her fikk de både støtte til etablering og kunnskap om delingsøkonomien.

Nettverksplattformen ShareHub skulle samtidig bidra til å øke forståelsen for deling, vise oversikter over delingstjenester, og fremme myndigheters delingspolitikk. Regulatorisk fornying og økt offentlig-privat samarbeid ble heller ikke glemt.

En rekke delingstjenester har så langt sett dagens lys, som deling av rom, biler, parkering, mat, klær, kunnskap, og så videre. For å håndtere boligmangel blant unge, og samtidig redusere antall enslige eldre, fikk man i gang en tjeneste som kopler unge mennesker med eldre som har overskuddsrom. Myndighetenes håp er å kunne støtte opp mot 300 delingsaktører innen 2018. Dessuten har delingsbevegelsen nådd ut til skolene, der elever engasjerer seg i utdanningsprogram om delingsøkonomi og etablerer egne delingsklubber.

Målet er at barna tar med seg denne læringen slik at delingstankegangen over tid integreres i bykulturen. Altså ligger det langsiktige gevinster og ikke kun kortsiktig profitt i potten.

Det hevdes at Seoul har to parallelle delingsøkonomier. Den første støttes av Seouls myndigheter; en småskala, lokal økonomi, med sosialistisk tilsnitt, der kontroll og inntekter distribueres lokalt. Den andre motsatsen er multinasjonale selskaper som Airbnb og Uber, der makt og pengestrømmer konsentreres på få hender. Seouls delingsinitiativ bidrar delvis til at globale plattformaktører må spille annenfiolin. Uber har slitt med reguleringer og forbud, mens Airbnb har måttet tilpasse seg lokal kultur og behov.

Disse to delingsøkonomiene sies å bevege seg i motsatt retning av hverandre. Men selv om forskjellene er slående, er det likevel noe som kjennetegner begge; de drives fram av innovasjon og entreprenørskap og de bryter ned sosiale konvensjoner. Dette fenger spesielt unge mennesker som er misfornøyde med tingenes tilstand.

Siden oppstarten har delingsbyen Seoul spart store summer. Nye arbeidsplasser skapes og forurensingen er redusert. Men metropolen har ikke lykkes med alt. De store resultatene har latt vente på seg, mye fordi bevisstheten i befolkningen om delingsbyen fremdeles er lav. Kulturendring tar tid. Men heller enn å legge visjonen død har dette motivert myndighetene til ytterligere innsats.

Kan norske storbyer trekke på Seouls erfaringer når framtidig politikk skal utformes? Selv om kultur og kontekst er svært forskjellig, har nettopp urbane miljøer gode forutsetninger for å drive etter delingsprinsippet. Men en slik innsats må «villes» gjennom en helhetlig og langsiktig satsing. Dette inkluderer nytt sosialt tankegods, innovasjonsstøtte, bevisstgjøring av innbyggere, kartlegging av ressurser, og etablering av nettverk.

Målsettingen bør være bedre sosial, økonomisk og teknologisk ressursutnyttelse sammen med redusert forbruk. Delingsbyen kan bidra til å fremme fellesskap og redusere fremmedgjøring, og samtidig fungere som en god overbygning for andre visjoner som «smarte byer» og «grønne byer».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.