DROSJEKONKURRENTER I KØ: Den tradisjonelle taxinæringen har fått en konkurrent i formidlingstjenesten Uber. Men myndighetene må skape like konkurransevilkår, skriver artikkelforfatteren -  som selv er drosjesjåfør. Foto: Jon Terje H. Hansen / Dagbladet
DROSJEKONKURRENTER I KØ: Den tradisjonelle taxinæringen har fått en konkurrent i formidlingstjenesten Uber. Men myndighetene må skape like konkurransevilkår, skriver artikkelforfatteren - som selv er drosjesjåfør. Foto: Jon Terje H. Hansen / DagbladetVis mer

Delingsøkonomi uten deling

Hvilke roller spiller Uber og Airbnb?

Meninger

I dag avholder NHO sin årskonferanse. Her skal det bringes klarhet i hva den nye delingsøkonomien innebærer. Handler den egentlig om deling, og hvilke roller spiller Uber og Airbnb?

Det hersker ingen tvil om at Uber og Airbnb representerer innovasjon på sitt ypperste. Derfor handler det om å få deres forretningsmodeller inn i samfunnsmessig organiserte former som harmonerer med konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover, forbrukerrettigheter og reguleringer.

Begrepet delingsøkonomi oppsto som en tidsriktig idé om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Tanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnsøkonomiske og miljømessige besparelser. En ressurs kan være et værelse, en bolig eller en bil.

La meg bruke bilen som eksempel. Om en har ledig plass når en skal ut og kjøre, kan en la andre få sitte på mot betaling. Dette kan muligens høres mistenkelig likt taxi, men forskjellen er at betalingen bare skal gå til å dekke bil- og kjørekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilkøer med en person i hver bil, altså utpreget dårlig ressursutnyttelse - og lite godt for miljøet. Det er slike eksempler, som handler om å dele kostnader og bedre utnyttelse av aktiva, en ofte tenker på når en snakker om delingsøkonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er det formidling som er blitt «big business». Deling er det blitt så som så med. Ordet delingsøkonomi virker derfor å være et såkalt «Buzzword».

Nye formidlingsaktører med automatiserte løsninger, basert på nye forretningsmodeller, har vokst seg enorme. Men de har aldri formidlet deling - eller de har fjernet seg vekk fra delingselementet og gått stadig lenger inn i markedet for formidling av profesjonelle varer og tjenester.

Uber har utviklet en formidlingsløsning basert på en app. Den kunne blitt brukt til «ridesharing» (samkjøring), men det skjedde aldri. Markedet for samkjøring er dessverre lite utviklet, økonomisk pinglete og, til dels, basert på ideologi. Uber fant markedet for taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, innarbeidet og gir sikre inntekter.

Uber har også gått mye lenger enn å være et formidlingsselskap. I tillegg til å bedrive transportformidling, opererer Uber som oppdragsgiver for de selvstendige sjåførene som de formilder til publikum. Uber har utviklet en konseptuell løsning for prissetting og en annen løsning for å konstruere balanse mellom tilgjengelighet og etterspørsel. Uber har også en egen rekrutteringsmodell med konseptuelle krav til sjåfører og kjøretøyer, samt en konseptuell kundetilfredshetsløsning.

Det mest nærliggende er å kalle Uber franchise, basert på gjennomgripende konseptuelle løsninger.

Ubers forretningsmodell er basert på tilgang til både kjøper og selgers konto. Passasjerenes konto belastes automatisk etter utført kjøreoppdrag. Uber refunderer 80 prosent til franchisesjåføren og beholder 20 selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver og konsepteier. I motsetning til Airbnb, der utleiere selv fastsetter pris, er det Uber som fastsetter prisene. Ubers konseptuelle løsninger for øvrig er programmert inn i formidlingsappen.

Uber smører altså aktivt alle ledd i hele sitt «økosystem» og sin verdikjede, fra seg selv i sentral posisjon på toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til kundene.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er låst til juridisk bindende avtaler, er Uber-sjåførene låst i deres teknologiske løsning. Med kontroll på alle transaksjoner, priser og konseptuelle løsninger i algoritmiske programmer på appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for å drive franchiseliknende virksomhet.

Dersom Uber insisterer på at de bare er et teknologiselskap, begrunnet med at alt er basert på egen teknologisk løsning, kan Oslo Budservice insistere på at de bare er et juridisk selskap, begrunnet med at alt er basert på egne juridiske avtaler som styrer virksomheten.

Uber er helt topp, både for byer som trenger god og rimelig dør-til-dør-transport for å demme opp for privatbilisme og for publikum som trenger rimelig transport. Folk ønsker Uber i Norge. Men Uber er taxi og må behandles deretter. Dette innebærer at myndighetenes snarest må tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkår for Uber og tradisjonelle taxier.

Airbnb har utviklet en formidlingsplattform basert på annonsering. Sett fra utsiden er løsningen lik finn.no. Forskjellen - og nyheten - ligger i forretningsmodellen. Airbnb krever tilgang til både kjøper og selgers konto, på samme vis som Uber. Når leieobjekt er valgt, trekkes leiesummen automatisk. Airbnb refunderer utleiers andel - og beholder resten selv.

Slik styrer Airbnb all pengeflyt og transaksjoner i handelen. Løsningen legger opp til at både leietakere og utleiere selv må legge inn annonser. Resten løses automatisk, noe som fører pengestrømmen inn til Airbnbs konto - uten at selskapet gjør annet enn å forvalte sin teknologi.

I motsetning til Finn.no, der annonsør må betale på forhånd (noe som innebærer risiko for annonsør som en terskel), koster det ikke noe å legge ut leieobjekter på Airbnb inntil en kjøpssituasjon oppstår. Da griper Airbnb inn i handelen. En automatisert betalingsprosess settes i gang. Gratis annonsering og ingen risiko oppmuntrer flere til å annonsere, noe som gir Airbnb enorm vekst.

Mange er skeptiske til Airbnbs forretningsmodell. De ser inntektene utleiere tjener på «å dele» boligen sin som mulig kommersiell inntekt det skal skattes av. De betrakter Airbnb som et mulig skalkeskjul for enkelte kommersielle virksomheter. Skatteunndragelser gir også konkurransefortrinn foran dem som driver hoteller og liknende etter loven.

Men profesjonell utleie av bolig er ikke nytt - ikke bare via Finn.no, men også via feriebolig-nettsteder. Lite tilsier at profesjonell utleie vil øke med Airbnb, eller at noen skal investere stort i utleieobjekter på grunn av Airbnb. De færreste som driver profesjonell utleie via Airbnb tjener mer enn til inndekning av kostnadene. Det er vanskelig å oppnå inntektsvennlig utleielogistikk, ettersom virksomheten som regel er sesongrelatert.

Men Airbnb har gjort det mer effektivt å leie eller lå eie ut bolig. Det gjør at Ola kan leie ut egen leilighet når han drar til Paris, der han selv leier leilighet via Airbnb. Det kan kalles deling.