IKKE FOR ALLE: Forskning viser at etter et samlivsbrudd kan delt bosted være en god ordning for mange av barna, men ikke nødvendigvis for alle, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock
IKKE FOR ALLE: Forskning viser at etter et samlivsbrudd kan delt bosted være en god ordning for mange av barna, men ikke nødvendigvis for alle, skriver kronikkforfatterne. Foto: ShutterstockVis mer

Debatt: Samlivsbrudd

Delt bosted – hva sier barna selv?

Barn med delt bosted ønsker fleksible løsninger hvor de kan bestemme selv når de skal være hos mor eller far. Men de tør ikke alltid å spørre.

Meninger

Stadig flere barn i Norge bor like mye hos mor og far etter at foreldrene skiller lag. Forskning viser at delt bosted kan være en god ordning for mange av dem, men ikke nødvendigvis for alle.

Hilde Lidén.
Hilde Lidén. Vis mer

Hva sier barna selv om å dele tiden sin likt mellom to hjem? Svarene varierer, og viser blant annet at selv velmente og kjærlighetsfylte handlinger fra foreldrene kan etterlate barna med dårlig samvittighet og en følelse av press og ansvar.

I en ny forskningsrapport har vi dybdeintervjuet 35 barn og ungdommer i alderen 9 til 19 år som har, eller har hatt, delt bosted. Barna forteller åpent om temaer som lojalitetskonflikter og praktiske utfordringer med å ha to hjem – men også om gode opplevelser og nye bånd som formes til foreldrenes nye partnere.

Ragni Hege Kitterød.
Ragni Hege Kitterød. Vis mer

Basert på barnas framstilling av sin egen hverdag har vi delt dem inn i tre grupper:

De tilfredse synes det meste med situasjonen er greit. De viktigste årsakene til dette er at de har et godt forhold til begge foreldrene, at foreldrene bor nær hverandre og samarbeider godt, og at det praktiske med å skifte bosted ikke tar for mye krefter og oppmerk­somhet. Dette er den største gruppen.

De ambivalente har blandede erfaringer som gjør at de må anstrenge seg for å håndtere bosituasjonen, selv om de også verdsetter den. I denne gruppen er det særlig mange som er opptatte av at bo-ordningen skal være rettferdig for foreldrene, og av hvordan de selv kan bidra til å gjøre ting bedre.

De utsatte opplever, eller har opplevd, delt bosted som en krevende ordning. De kan oppleve utrygghet, og til dels også angst. Det er særlig bekymringer knyttet til forholdet til én av eller begge foreldrene, til en ny steforelder eller til økonomi som opptar tankene deres.

Praktiske utfordringer som å flytte klær og utstyr mellom bostedene framheves av barna som noe av det mest slitsomme med å ha delt bosted. Et annet irritasjonsmoment er å måtte tilpasse tid og aktiviteter til hvor de skal være.

Fleksible ordninger verdsettes derfor av de fleste barna. De ønsker for eksempel muligheten til å kunne bo lengre perioder hos hver forelder eller bo mer hos den ene, ut fra hva de selv synes er praktisk og ønskelig. Dette oppleves imidlertid ofte som vanskelig å ta opp med foreldrene, i frykt for å såre noen av dem. Ei jente på 18 år sa det slik:

Mamma og pappa har sagt veldig lenge at du kan bo der du vil, men samtidig sagt at «vi vil gjerne ha deg, vi», eller «jeg vil gjerne ha deg» – så i realiteten har jeg ikke kunnet velge. Derfor fortsetter jeg å bo 50/50.

De fleste barna vi intervjuet er fornøyde med delt bosted – men en slik ordning kan bli tungvint når man blir eldre og skole, venner og fritidsinteresser tar det meste av tiden. Flere av de eldste intervjuobjektene våre har endret fra delt bosted til å bo fast hos enten mor eller far. Det er også eksempler på at barn selv har tatt initiativ til å bo delt etter å ha bodd fast hos en av foreldrene, som oftest mor.

Flere forteller at de ved å bo delt har fått et nært forhold til begge foreldre, og at dette vil vare ved selv om de begynner å bo mindre hos en av dem. Uansett er de ofte ambivalente når de skal ta et valg. De føler at det er mange hensyn som må tas og forventninger som skal innfris, samtidig som de må ta hensyn til seg selv.

I en tilsvarende studie blant barn og unge for ti år siden, var den mest framtredende begrunnelsen for å ha delt bosted at dette var mest rettferdig for foreldrene. En liknende tendens finner vi også i den nye studien, men vel så ofte sier informantene nå at det er viktig å sette barnet i sentrum når familien skal bestemme bo-ordningen.

Forskning om barn med skilte foreldre har fokusert mye på foreldrenes konfliktnivå. Barna vi har intervjuet forteller at konflikt mellom foreldrene kan påvirke barnas forhold til dem negativt. Når foreldrene krangler, blir kvaliteten på barnets eget forhold til hver av foreldrene ekstra betydningsfull.

Men også der det er godt samarbeid mellom foreldrene kan bosituasjonen oppleves krevende. Dette handler ofte om at barnet har et anstrengt forhold til en av foreldrene eller til andre familiemedlemmer. Mange snakker positivt om det å få større familie, og har et nært forhold til en stemor eller stefar, mens enkelte kan oppleve slike forhold som spenningsfylte.

Viktige vilkår for å finne vellykkede ordninger med delt bosted kommer fram i informantenes anbefalinger til andre barn som skal velge bo-ordning etter foreldrenes samlivsbrudd: «Si ifra! Si at hun skal gjøre det hun har lyst til!» «Bo hos begge så du får tett kontakt med begge, men bo mer hos den ene når dette kjennes best.» «Bo lengre perioder hos hver for å slippe å veksle så ofte.» «Bo nær hverandre.» «Det kommer til å gå bra!» Til foreldrene er budskapet klart: «Ikke krangle!»

En viktig beskjed til foreldrene er at barna setter pris på muligheten for fleksibilitet til å bytte litt på dager og uker ved behov, eller til å bo mer hos en av foreldrene hvis dette er mest praktisk.

Én ting er i alle fall felles for alle barna: De ønsker en tett og nær relasjon til begge foreldre som bekrefter at de er regnet med og verdsatt, uansett om de bor like mye hos begge eller litt mer hos den ene enn den andre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.