Delt bosted

Det er med stor interesse vi har fulgt debatten om delt bosted de siste dagene. Det er i hovedsak to syn som gjenspeiles i en debatten. På den ene siden står Barneombudet som er veldig klar på at det er barnet og barnets beste som må være utgangspunkt for barnelovens føringer for organisering av omsorg etter samlivsbrudd. Motparten består av en rekke menn og fedre som mener seg overkjørt som foreldre dersom delt bosted / omsorg ikke gjøres obligatorisk i barneloven.

Nå da Barneombudet har gått ut med sitt syn på delt omsorg/bosted, tas han til inntekt for et syn som angivelig motarbeider menns foreldrerettigheter og som sementerer tradisjonelle kjønnsroller og kvinnemakt.

Men hva er det egentlig barneombud Hjermann sier? Ut fra de uttalelsene som er framkommet i pressen, så er han ikke negativ til delt bosted. Tvertimot sier han at en slik organisering kan være en god omsorgsløsning der foreldre ikke bor sammen. Det han stiller seg klart negativ til er at dette gjøres til lovnorm.

Ståstedet hans er at hensynet til det enkelte barn må være kjernen og utgangspunktet for valg av bosted etter samlivsbrudd, enten barnet blir boende hos en av foreldrene eller hos begge. Og at det som er bra for et barn ikke nødvendigvis er det for alle andre barn. Det er ikke alle som vil trives og kan tilpasse seg en ordning som medfører to bosteder.

Mange barn vil nok takle dette helt greit, og være positiv til en slik løsning, mens det for andre vil være en stor påkjenning å ikke ha ett fast hjem. Som Barneombudet påpeker, er det en del forutsetninger som bør være til stede for at delt bosted skal kunne gjennomføres til barnets beste. Foreldre bør bo i nærheten av hverandre slik at barnet beholder sitt nærmiljø, og foreldrene må kunne samarbeide og sette barnets behov først. Det bør i tillegg være en løsning barnet selv er bekvemt med. Barn som er fylt 7 år har rett til å høres i saker som angår dem selv.

Aleneforeldreforeningen er helt på linje med Barneombudets syn når det gjelder delt bosted som norm i barneloven. Det må være det enkelte barns behov som skal være utgangspunkt, og ikke foreldres krav om likestilling. I tillegg bør det være en ordning som alle parter ønsker. Slik barneloven er utformet i dag, er det full avtalefrihet mellom foreldrene om hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd, og slik bør det også være i framtiden. Det vil være et alvorlig inngrep i den private sfære dersom staten skulle gå inn med normer for organisering av livet i den enkelte familie.

Selv om det ikke foreligger utstrakt forskning om konsekvensene av delt bosted, så vet man at barn som dras inn i konflikter mellom foreldrene, kan bli sterkt skadelidende. All forskning på området underbygger denne antakelsen. Det er også framkommet at en av fire foreldre som praktiserer delt bosted, har store konflikter. Likeledes viser det seg at en betydelig andel av rettssaker angående barnefordeling er foreldre som krever daglig omsorg fordi delt bosted ikke fungerer godt.

En norm om delt bosted vil med stor sannsynlighet føre til økning av rettsaker om barnefordeling.

FAMILIEN MÅ FÅ BESTEMME SELV ETTER SKILSMISSEN: -
En norm om delt bosted vil med stor sannsynlighet føre til økning av rettsaker om barnefordeling, mener aleneforeldreforeningen. Illustrasjonsfoto. Scanpix
FAMILIEN MÅ FÅ BESTEMME SELV ETTER SKILSMISSEN: - En norm om delt bosted vil med stor sannsynlighet føre til økning av rettsaker om barnefordeling, mener aleneforeldreforeningen. Illustrasjonsfoto. Scanpix Vis mer

En rettssak vil aldri være et godt utgangspunkt for foreldresamarbeid. Av samme grunn er Aleneforeldreforeningen svært skeptisk til at retten skal kunne idømme delt bosted. Delt bosted innebærer bl.a. at foreldre skal ta alle avgjørelser som angår barnet i fellesskap. Det krever stor grad av samarbeid mellom partene. Når vi ser at mange foreldre som i utgangspunktet var enige om delt bosted, sliter med samarbeidet, hvordan tenker man seg at foreldre som i utgangspunktet er i dyp konflikt, skal klare dette. Retten har dessuten mulighet til å idømme opptil 50% samvær, uten at denne muligheten benyttes i særlig grad.

Aleneforeldreforeningen har ikke preferanse om hvem av forereldrene barnet skal bo mest eller minst sammen med, eller om far er bedre omsorgsperson enn mor eller vice versa. Vi er i utgangspunktet enige om at både mor og far er viktig for barnet, og at delt bosted kan være en bra løsning der forholdene er lagt til rette for dette. Men vi er sterkt i mot tvungen delt bosted, dvs at delt bosted påtvinges parter som selv ikke ønsker dette, enten ved lov eller gjennom en rettssak.

Det må alltid være hensynet til barnets beste som er utgangspunktet for hvor barnet skal bo.

Delt bosted