Delta i hva og for hvem?

KVINNELIG VERNEPLIKT: Rekruttering av ungjenter til militærtjeneste foregår i samtlige vestlige land – og vekker debatt i samtlige vestlige land. Nå i Dagbladet, initiert av Birgit Brock-Utnes og Gunnar Garbos innlegg med den talende tittel: «Likestilt til å føre krig?». Blant norske fredsforskere ser det derimot ut til å råde stor grad av enighet. Sist ute er Torunn L. Tryggestad (PRIO) med en like talende tittel: «Likestilt til å delta». Fredsforskeren unnlater å problematisere «fredsarbeide», samt hvordan verneplikt – og militarisering – kan bli «kjønnsnøytral».

Som forsvarsminister Strøm-Erichsen, appellerer også Tryggestad til norske kvinners identifikasjon med FN og med mor-godhjerta overfor nødstilte kvinner. Denne type appeller er viktige – og dristige siden FN-operasjoner nå også underlegges NATO, som igjen er utenkelig uten USAs dominans. Resolusjonen benyttes dermed for øke antall kvinnelige soldater i krig – som den i Afghanistan. Det hersker stor uenighet om denne er sanksjonert av FN.

Det synes for Tryggestad, som for forsvarsministeren, om at det utelukkende handler om bidrag til konfliktløsing, stabilisering og fred, altså ikke å bidra til konflikt, kaos og krig. Det handler om å hjelpe medsøstre til et bedre liv. Som en motpol til – og nærmest uavhengig av – USAs makteliter og deres militaristiske framgangsmåter, fortsetter fredsforskeren den tradisjonelle norske forsvarsretorikken.

Retorisk er det ikke uvanlig at antonymer blir synonymer, at krig er fred og fred er krig, som når det kriges for fred og sikkerhet. Norsk fredsretorikk opprettholdes – trass i ikke-tradisjonell forsvarspolitikk med NATOs og Norges out-of-area-deltakelse. Hvor mange afghanske kvinner støtter opp under NATOs innsats? Hvor mange kvinner i Midt-Østen har den seinere tida fått større handlingsrom og bedre liv?

I lys, det vil si, i mørke av det tatt-for-gitte ved egen godhet, blir det logisk å agitere for kvinnelig verneplikt – og sågar kjønnsnøytral verneplikt. Men kjønnsnøytral militarisering? Stemmene til det militærindustrielle komplekset roper i disse tider usedvanlig høyt, samtidig ødelegges nesten ethvert hjelpearbeide, det være seg i FN- eller NATO-regi.

Den hvite manns byrde arter seg neppe grunnleggende annerledes med hvite kvinners eller ungjenters deltakelse. Det potensielt kvinnefrigjørende innvevd i den «kjønnsnøytrale» retorikken, har i dag usedvanlig dårlige vekstvilkår i den virkelige verden.