Deltakelse og demokrati i WTO

VERDENSHANDEL: Enkelte kritiserer ministermøtet i WTO i sist uke for å være udemokratisk. Mye av kritikken er uberettiget. WTO er en medlemsstyrt organisasjon. Beslutninger fattes ved enighet av alle parter. Vi har sett en klar forbedring i WTO når det gjelder deltakelse og innsyn. Det har nyttet å sette fokus på dette. Inkludering og åpenhet er avgjørende for en god beslutningsprosess. I Geneve deltar alle medlemsland på politisk nivå i forhandlingskomiteen (Trade Negotiations Committee - TNC). Alle medlemsland kan ta ordet og bidra i prosessen. I tillegg til møtene i TNC ble det arrangert møter i et mindre forum - det såkalte «grønne» rom. Møter med færre deltakere, som representerer ulike interessegrupperinger, gir bedre mulighet til å drøfte konkrete spørsmål. Arbeidsformen likner på arbeidet i mange organisasjoner og nasjonalforsamlinger. Den brukes også i internasjonale forhandlinger der mange land deltar. Formen er benyttet for å utarbeide så ulike tekster som FNs havrettskonvensjon og vedtektene for Den internasjonale straffedomstol.

MINDRE, forberedende møter er et verktøy for å bringe forhandlingene fremover. Vi har likevel klare forutsetninger. Deltakelsen må være representativ i forhold til medlemsmassen. Informasjon fra de begrensede møtene må tilflyte alle medlemsland, slik at alle har mulighet til å gi innspill og reelt påvirke sluttresultatet. Alle bindende beslutninger må fattes i plenum. Av de 30 medlemmene som deltok i sist ukes «grønne» rom i Geneve var det 21 utviklingsland; 8 fra Asia, 7 fra Afrika og 6 fra Latin-Amerika. Samtlige allianser og forhandlingsgrupper var representert med talsmenn utpekt av gruppene selv. Man kan vurdere om rammene for representativitet fortsatt kan forbedres. Etter hvert drøftingsmøte i det «grønne» rom ble det avholdt møter i plenum i TNC, der det ble rapportert fra drøftingsmøtet og der alle land fikk anledning til å ta ordet til diskusjon. Den eneste beslutningen i Genève, generaldirektørens oppdrag om å rådføre seg med medlemmene, ble fattet i plenum i TNC.

DET ER EN utfordring at små, fattige land har begrenset kapasitet til å delta i møter og å samle inn og behandle informasjon. Dette gjør vi noe med. Norge er en av de største faglig og økonomiske bidragsyterne til utviklingslandene for at de skal bedre sin evne til å delta og fremme egne interesser i forhandlingene. Utviklingslandene setter nå i stadig større grad dagsorden for forhandlingene. Det er gledelig. Utviklingslandene har lykkes med å organisere seg og å fremme sine interesser på en langt mer effektiv måte de senere år. Allianser gir de fattigste landene vesentlig større mulighet for innflytelse enn om de skulle stå alene i direkte forhandlinger med stormaktene. Et moderne og sterkt WTO er det beste vern mot den sterkestes rett i internasjonal handel. Dette er både i utviklingslandenes og Norges interesse.