Delvis friskmeldt

Paljetter på striskjorta.

CD: Briskebys andrealbum «Tonight, Captain» var et mageplask av dimensjoner. Det var en typisk norsk beretning om egomassasje og stormannsgalskap langs aksen band/plateselskap, og nok et bevis på at plateinnspilling på fransk slott med svensk «superprodusent» ikke garanterer for noe som helst.

Hjem til mor

Briskeby var faktisk et bra konsertband i kjølvannet av den forrige plata, men ble spilt utover sidelinja i platebutikk og på klubbscene på grunn av kjedelige låter og en pompøs virkelighetsoppfatning i alle ledd av sin virksomhet. En grei regel er: God musikk først, alt det andre til sin tid, og i måtelige doser, etterpå.«Noen» må ha lært, for her er det andre og mer nøkterne Briskeby-boller. Det oser back to basics , svett striskjorte og bløt havrelefse på øvingslokalet, angrepsposisjon. Muligens er det en ydmykhet inni her også, som riktignok ikke uttales - man er da fortsatt glamorøse popstjerner, må vite - men som er en sunn følelse å ta med seg, postflopp.Briskeby har til og med «flyttet hjem til mor» - nærmere bestemt til produsenten av suksessdebuten «Jeans For Onassis», Espen Berg. Lurt det, for der finner Briskeby tilbake til sine enkle og opprinnelige verdier. De fortsetter å flette New Order-riff med Blondie-melodier som om ingenting har hendt, med revansjepreget sprut og et gjenvunnet grep om den hitpotensielle melodi. Det var vel de to tingene som i bunn og grunn manglet sist.

Formsikre

Når alt klaffer, som på førstesingelen «Miss You Like Crazy» , er Briskeby det glamorøse poprockbandet både de og vi gjerne vil at de skal være. Tre-fire låter til kjører rundt med vind i håret i samme nabolag, og det er bedre enn forventet. Andre steder faller Briskeby ned på en mer formularisk og småkjedelig jevnhet: aldri skikkelig dårlige, men uengasjerende og forutsigbare, mer teflon enn jernpanne, mer norske Elle enn Vanity Fair.Alt i alt er «Jumping On Cars» likevel å betrakte som en slags friskmelding av et band som kompenserer for mangel på originalitet med formsikkerhet, energi og visuell selvtillit.Med andre ord er Briskeby tilbake til start, som et paljettglitrende alternativ til melankolikere og skitne indierockere - verken mer eller mindre.