Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Elever med spesielle behov

Dem som faller utenfor

Elever med nedsatt funksjonsevne undervises av assistenter, de har fritak fra læreplanene, dvs. fritak fra lærebøker og fritak fra retten til å lære.

RETT TIL Å UTVIKLE SEG: Alle elever må få strekke seg etter sitt potensiale, og bli stilt krav til. Også de med nedsatt funksjonsevne, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
RETT TIL Å UTVIKLE SEG: Alle elever må få strekke seg etter sitt potensiale, og bli stilt krav til. Også de med nedsatt funksjonsevne, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Jens Petter Gitlesen
Jens Petter Gitlesen Vis mer

Catalina Devandas, FNs spesialrapportør for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, var nylig på to ukers besøk i Norge. Spesialrapportøren var bekymret over Norges omfattende segregering av elever med funksjonsnedsettelser.

Under samleoverskriften «De som faller utenfor – og de som svikter dem», presenterte journalisten og filmskaperen Arne Skouen årsaken til situasjonen i tre artikler i Dagbladet allerede i juni 1965:

«Ingen myndighet i Norge behøver noensinne frykte at de åndssvake noensinne skal organisere seg og møte opp som pressgruppe i samfunnet. Intet politisk parti, heller ingen enkelt politiker, behøver ta hensyn til dem i valgkampens regn av løfter.»

Skouen tok konsekvensen av sin analyse og bidro til stiftelsen av organisasjonen som i dag heter Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). «Forbundet krever integrering av folkeskoleloven og spesialskoleloven på en slik måte at alle norske barn stilles likt. Man anmoder om at de til enhver tid gjeldende regler om rett til skolegang følges opp i praksis», var kravet som ble vedtatt av vårt landsmøte i 1967.

NFU vant fram med kravet om en felles lov. Spesialskoleloven ble opphevet. Grunnskoleloven av 1975 skulle gjelde alle elevene. Men praksis kom aldri i samsvar med regelverket. De statlige spesialskolene ble først nedlagt i 1992.

I dag er det flere elever i spesialavdelingene enn under spesialskolenes storhetstid. Elevene undervises av assistenter, de har fritak fra læreplanene, dvs. fritak fra lærebøker og fritak fra retten til å lære. Etter fullført utdanningsløp, er det bare 20 prosent som har en jobb å gå til. Loven er bare ord på papir. Formålsparagrafen er en festtale.

Det har kanskje ikke så mye å si om utdanningen er så som så når en ikke har jobb å utdanne seg til. I forslaget til statsbudsjett for 2020, øker regjeringen antallet VTA-tiltak med 300 plasser. Behovet for tiltaksplasser er trolig ytterligere 10.000. Mennesker med utviklingshemming har omtrent 30 prosent av tiltaksplassene, dvs. at omtrent 90 av de 300 nye tiltakene kan antas å være rettet mot dem. Med en årlig vekst på 300 tiltaksplasser, så vil det ta 111 år før behovet er dekket.

Filmen «Vår datter Emilie» går nå på utvalgte kinoer og skal etter hvert vises på NRK. Den viser på glimrende vis en elev som får strekke seg mot sitt potensial og blir stilt krav til gjennom året på Toneheim folkehøgskole. Både kunnskapsministeren og arbeidsministeren bør se og lære av filmen.

Bompengeopprøret i forkant av høstens kommunevalg, viser at partiene raskt og effektivt evner å korrigere kursen, endre prioriteringer og øke bevilgningene, – hvis de vil.

De 54 åra som har gått siden Arne Skouens artikler, har vist at rettigheter kan bli til bortforklaringer. Regjeringen bør ta lærdom fra bompengeopprøret: Politikerne får til det de vil.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media