Demokrati - det er fa\'li det.

OPPOSISJONEN I SV: Det ville Ludvig sagt om den debatt Attac-leder Magnus Marsdal startet i Dagbladet og Klassekampen 21.11. Han kritiserte mediene for politisk og mental ensretting i hardkjøret mot bl.a. SV-erne som gikk ut på Eidsvold Plass for å demonstrere mot jagerfly til Afganistan, og skriver at kommentatorkorpset opptrådte «spontant og som et tirret rovdyr, de føler at politisk skikk og bruk er brutt og derfor kan de også legge egen anstendighet til side». Marsdal påpeker «en uvanlig grad av språklig brutalitet». Noen smakebiter følger: Dagens Næringsliv skrev om «noen selvantennende hagegnomer på plenen», VG skrev om Oslo AP: «en klikk politiske uteliggere». Vi var flere som stusset over de heftige og nyansefattige kommentarene.SV-eren Ketil Raknes gjør i Dagbladet 30.11. en viktig mediekritikk til en strid mellom fløyer i SV og Attac. Attacs nestleder Reiulf Steen forsvarer takhøyden i Attac, og at systemkritikk faktisk er organisasjonens formål. Vi, som ikke deltar i fløykamper i SV eller Attacs indre liv, sitter igjen med den undring Marsdal startet med: Hvorfor blir det frie ords voktere så kollektivt rasende når noen faktisk bruker politiske organisasjoner til å fremme politiske saker? Virker partiene i dag så perfekt at nye arbeidsformer må avvises med forakt? Vi som holder liv i lokale partilag vet at politisk arbeid sårt trenger fornyelse. 60.000 samlet seg en vinterdag i 2003 på Youngstorget for å protestere mot krigen i Irak. Hvem trues av at stortingsfolk følger opp en så kraftfull manifestasjon av folkets vilje til fred?

SOM REGJERINGSPARTI må SV arbeide på en annen måte enn før; de lærer sikkert av sine feil slik andre gjør. Marsdals poeng var at mediene gikk helt av skaftet i sin kritkk. Han spør om ikke den vonde kaldkrigstradisjonen med aversjon mot utenrikspolitisk debatt nå bør luftes ut.Vi er mange som håper den rødgrønne regjeringen skal snu markedets hemningsløse kolonisering av alt sosialt liv. Åpen meningskamp innen og mellom de tre partiene er en god ting. Debatt og mobilisering er demokratiets livsblod, ikke dets trussel. De hissigste kommentatorene stirrer nærsynt på den formelle politiske strukturen, og glemmer at politisk kamp og meningsbrytning skjer i ulike fora og på mange plattformer. Magnus Marsdal gir spennende bidrag til samfunnsdebatten. Det bør han fortsette med.