Demokrati i datamaktsamfunnet

FORSLAG OM endringer av åndsverksloven skal behandles i Stortinget den 12. mai. Forslaget kan fortone seg som rent kulturpolitisk, da endringene bare synes å gjelde rett til å kopiere åndsverk. De vil imidlertid få følger langt ut over kultursektoren. Et åndsverks tilblivelse, distribusjon og omsetning er i dag sammenfiltret med datateknologi som griper inn i alle samfunnssektorer. Lovendringene vil påvirke en mengde andre faktorer i det norske samfunn.

Debatten hittil har i stor grad dreiet seg om datasystemet Skolelinux og kravet om fri adgang til å laste ned materiale fra Internett til skolebruk. Det er viktig, men denne fokuseringen har avledet oppmerksomheten fra andre faremomenter ved lovforslaget.

DET ER VANLIG å kalle et avansert samfunn som Norge et «datasamfunn», men dette begrepet gjenspeiler bare deler av virkeligheten. En mer dekkende betegnelse er «datamaktsamfunn», som signaliserer at makten i dette samfunnet er basert på datateknologi.

Det viktigste programmet i enhver datamaskin er operativsystemet som gjør at maskinen fungerer. I et datamaktsamfunn vil et operativsystemsmonopol ikke bare være en fare for fri konkurranse, men for selve demokratiet. Farligst er et monopol på et operativsystem som administrerer nettverk, fordi brukerne blir avhengige av nettverket og dets overvåker. Windows er et slikt operativsystem. Kildekoden til Linux er gratis og ligger ute på Internett til fri avbenyttelse for enhver. Derfor er Linux det motsatte av et monopol: det er tvert imot en demokratisk faktor i datamaktsamfunnet. Skolelinux er en tilpasning av Linux.

Operativsystemer spiller datamaktens nøkkelroller med det kommersielle, privateide Windows som storebror. Opponenten til Windows er Linux, som ble fristilt fra markedskreftene av opphavsmannen Linus og videreutviklet frivillig av et mangfold av brukere. Det er på høyde med de beste kommersielle operativsystemer. De foreslåtte endringene av åndsverksloven må derfor bedømmes etter hvordan de påvirker konkurranseforholdet mellom Windows og Linux gjennom Skolelinux.

For å kunne konkurrere effektivt må Skolelinux kunne tilby en egenutviklet mediespiller for avspilling av nedlastet materiale fra Internett til skolebruk. Lovendringene vil i praksis umuliggjøre dette og dermed svekke brukbarheten av Skolelinux som læremiddel. Den generelle konsekvensen blir at Linux taper terreng i Norge. Det innebærer at demokratiet taper terreng. Lovforslaget har derfor konsekvenser som trolig er utilsiktede, men like fullt antidemokratiske.

I DATAMAKTSAMFUNNET er åpen kildekode identisk med ytringsfrihet; patenter derimot begrenser ytringsfriheten. Hvis man publiserer teksten til et patentert Windows-program på Internett, så brukerne kan sammenlikne den med et Linux-program, kan det betraktes som et lovbrudd mot Windows, mens Linux for sin del forutsetter publisering.

I konkurransen mellom Windows-bedriften og frie Linux-brukere står på den ene siden et verdensomfattende monopol basert på datapatenter. På den andre siden står intellektuell uavhengighet, privat initiativ og fri nettverksdannelse bygget på åpent publiserte kildekoder som muliggjør demokrati i datamaktsamfunnet.

Derfor angår lovforslaget i sine konsekvenser langt mer enn forholdet mellom opphavsmenn, distributører og brukere. Det dreier seg ikke bare om fri konkurranse, men om ytringsfrihet i datateknologiske form.

Lovforslaget innfører i en ny § 53a det vide begrepet «tekniske beskyttelsessystemer», kombinert med et forbud mot forskning på slike systemer (med unntak av kryptologi). Kombinasjonen åpner dermed for vilkårlige innskrenkinger av forskningsfriheten på dette området.

En konsekvens av § 53 er at en bedrift med patent på en teknisk innretning kan utforske verktøy som i merknaden til § 53a blir stemplet som «omgåelsesverktøy» dersom andre forsker på det samme verktøyet. Begrepet «omgåelsesverktøy» er tendensiøst definert og kan brukes til å kriminalisere konkurrenter.

Lovforslaget er derfor til fordel for databedrifter med egne patenter og jurister til å forsvare dem. Slike bedrifter vil med loven i hånd kunne utvikle egen kompetanse når det gjelder «omgåelsesverktøy»: et våpen i konkurransen på datamarkedet.

LIKE VIKTIG ER sikkerhetsaspektet, som er blitt ignorert i denne debatten hittil. Sårbarheten for et data-angrep utenfra er maksimal hvis både staten og næringslivet satser på bare ett operativsystem: det utenlandske Windows. I den såkalte Sårbarhetsutredningen, påpekes faren ved Microsofts monopol:

«Ulempene ved slikt monopol ligger ikke bare i markedsmakten og økte kostnader i mangel av konkurranse, men også avhengighet og stort nedslagsfelt for negative konsekvenser dersom noe skulle gå galt. Den største tilnærmede monopolisten i dag er programvareselskapet Microsoft. Microsofts produkter er funksjonelle, men har blitt kritisert for lav sikkerhet.»

Sårbarhetsutredningen kunne gått dypere ved å se på operativsystem som angrepsvåpen. Det kan belyses med et tankeeksperiment: sett at USAs forsvarsledelse i en gitt situasjon påla Microsoft å bidra til å punktlamme et nettverk basert på Windows. Den lave sikkerheten ved Windows ville vært nøkkelen til suksess. Det er en smal sak å skrive et virusprogram for et slikt formål. Fra USAs synspunkt kunne det være legitimt i kampen mot terrorisme.

Det er underordnet om operativsystemet er av amerikansk, av japansk eller annen opprinnelse. Rent teknisk er det mulig å levere programmer med «bakdører» som kan benyttes for forskjellige formål. Spørsmålet er om det virkelig er ønskelig at en enkelt utenlandseid bedrift skal ha et monopol som muliggjør et totalt dataangrep på Norge! For det er den muligheten som står helt åpen i dag, i kraft av at et bestemt utenlandsk operativsystem er dominerende i all statlig og privat virksomhet.

MEDLEMMER AV stortingets kulturkomité har ærlig innrømmet kunnskapsmangel når det gjelder dette lovforslagets datateknologiske aspekter. Det må vel også være kunnskapsmangel i kulturdepartementet som forklarer at et slikt lovforslag er fremmet: de ovenfor påviste konsekvensene kan neppe være tilsiktet.

Løsningen er å åpne for et mangfold av operativsystemer, spesielt egenutviklede, norske systemer, basert på Linux og skreddersydd for forskjellige samfunnssektorers forskjellige funksjoner. En nødvendig betingelse for å lykkes med dette er en åndsverkslov som ikke befester, men motvirker monopoler på operativsystemer. Derfor er det særlig betenkelig at lovendringene i sine konsekvenser vil komme til å svekke Skolelinux og derigjennom Linux. Man bør heller gå motsatt vei, gjennom offentlige investeringer i egenutviklede, norske operativsystemer.