DEMONSTRERER: Fra den vakre armenske hovedstaden Jerevan i helga. (Foto: AP/Hrant Khachatryan/Scanpix
DEMONSTRERER: Fra den vakre armenske hovedstaden Jerevan i helga. (Foto: AP/Hrant Khachatryan/ScanpixVis mer

Demokrati i en verdig bananrepublikk

Det er politisk krise i Armenia i Kaukasus etter at en militant nasjonalist ble arrestert, og noen av hans væpnede tilhengere tok gisler i en politistasjon.

Kommentar

I juni ble den armenske nasjonalistiske helten Zhiayr Sefilian arrestert fordi han skal ha hatt bilen full av våpen. 17. juli stormet væpnede tilhengere av Sefilian inn på en politistasjon i hovedstaden Jerevan, drepte en politioffiser og tok flere mennesker som gisler. Politistasjonen ble omringet av politi, og selv om noen gisler har sluppet ut, så holder Sefilians tilhengere fortsatt stand.

Det gjør de fordi de har støtte fra mange tusenvis av tilhengere som daglig demonstrerer i Jerevan. Deres krav er det samme som Sefilians, nemlig at president Serzh Sarkisian skal snakke med den fengslede opprørslederen. Kravet har støtte fordi presidenten er upopulær og Sefilian er populær.

Det er etterkommerne av den bibelske Noah - han med arken - som krangler så mer enn busta fyker. Armenerne regner Noahs oldebarn Hayk som sin stamfar etter at han slo babylonerne i et slag som skal ha vært i år 2492 før Kristus. Han grunnla en stat ved fjellet Ararat, der Noah til slutt strandet med arken sin.

Armenia er en av verdens eldste nasjoner, og var det første landet som tok kristendom som statsreligion i 299. Men armenerne var i mange hundre år en del av det osmanske riket, inntil de fikk sin egen republikk i Sovjetunionen i 1922, og sin selvstendighet først i 1991. Armenerne har sloss for å overleve som folk etter at opptil to millioner ble likvidert av tyrkerne i det som regnes som et folkemord da det osmanske riket gikk i oppløsning under 1. verdenskrig. Under og etter 1. verdenskrig flyktet mange armenere, og det er nå flere armenere i eksil enn de 3 millionene som bor i Armenia.

Det er derfor bare rett og rimelig at også dagens konflikt i Armenia handler om historie, selv om det nå er den nære historien. Zhiayr Sefilian er en armensk helt fordi han utmerket på slagmarken i Armenias siste krig, krigen mot aserbaidsjanerne i Nagorno Krarabakh på 1990-tallet. Men også før det var Sefilian kjent som en bestemt mann. Han utmerket seg i forsvaret av det armenske - og dermed kristne - kvarteret i Beirut i Libanon under borgerkrigen der på 1980-tallet. Sefilians nasjonale sinnelag er det ikke noe å si på. Han emigrerte fra Libanon til Armenia allerede i 1990, før Sovjetunionen gikk i oppløsning. Idag kommer de armenske emigrantene til hjemlandet fra Aleppo i Syria, der de i mer enn 100 år har vært en del av den økonomiske eliten

Men Sefilians status kommer altså fra Nagorno Kharabakh, en enklave i dagens Aserbaidsjan, med en befolkning som etter krigen er nesten 100 prosent armensk. Det er denne konflikten som også ligger under og gir glør til det opprøret Sefilian startet da hans tilhengere angrep politistasjonen i Jerevan. Lekkasjer til russisk presse forteller at russiske myndigheter legger press på Jerevan for å skrive under en endelig fredsavtale med Aserbaidsjan om Nagorno Kharabakh. Lekkasjene forteller at Russerne vil ha Armenia til å avstå land som ble erobret under krigen på 1990-tallet, mot å få internasjonal anerkjennelse av grensene til de selvstyrte armenske myndighetene i Nagorno Kharabakh. Russland har lenge presset på for å få på plass en fredsavtale for Nagorno Kharabakh, men president Sarkisian nekter for at det er noe russisk press. Demonstrasjonene gjødsles dessuten ev en elendig økonomi og endeløs korrupsjon, typisk for flere post-sovjetiske stater.

Armensk nasjonalisme henter sin patos fra både historien om folkemordet for 100 år siden, og fra den virkelighet at dagens Armenia - sammen med nabolandet Georgia - er en kristen enklave i en muslimsk verden. Derfor vil vi trolig fra tid til annen høre mer om dette landet i Kaukasus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook