Demokrati og indre anliggender

«Innen EU er demokratiet ikke kun knyttet til valg i hvert medlemsland. Det er knyttet til de felles verdiene som utgjør demokratiet i hele EU-området.»

Hvordan skal demokratiske verdier forsvares og høyreekstreme holdninger bekjempes? Hva er EUs rolle?

Mange ble overrasket over den raske og sterke reaksjonen fra fjorten av EUs medlemsland da Haiders Frihetsparti inntok regjeringskontorene i Wien. Sanksjonene ledet til en debatt over hele Europa om hva som er «indre anliggender» i dagens tette europeiske samarbeid.

Også i Norge har det vært skrevet flere velformulerte kommentarer, uten at det nødvendigvis har ført til noen mer gjennomgripende debatt. Jeg har inntrykk av at når EU-debatten fra tid til annen blusser opp her i Norge, er det enten i form av ja eller nei til medlemskap eller ja eller nei til konkrete EØS-direktiver.

I mindre grad diskuteres det hva EU er eller bør være og hvilken retning EU bør utvikle seg i. La meg derfor bruke Østerrike-eksemplet til å komme med noen små betraktninger av mer prinsipiell karakter.

Mange av deltagerne i debatten har vært sympatisk innstilt til holdningene bak EU-landenes reaksjoner, men en del har pekt på at dette er en utidig innblanding i et lands indre anliggender.

Frihetspartiet ble valgt i frie demokratiske valg, og folkemeningen må respekteres. Dette er demokratiets essens. Det pekes også på at EUs innblanding kan føre til at Haiders popularitet bare øker. Han kan spille rollen som nasjonens forsvarer mot den ytre verden. Debatten reiser grunnleggende spørsmål om demokratiets innhold og EUs utvikling. Er det slik at demokratiet kun kan fungere innen en nasjonalstat?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonalstatens innhold og rolle forandres med tiden. Selv om demokratiet i sin nåværende form har vokst fram i samspill med nasjonalstatene, ser vi i dag at demokratiet vokser ut av denne rammen. Dette vises både gjennom integrasjonen i Europa og gjennom et økt fokus på menneskerettighetene.

Det er ikke lenger lett for land å påberope seg argumentet om «indre anliggender» i menneskerettighetsspørsmål. Det internasjonale samfunn kan for eksempel blande seg inn i et lands «indre anliggender» gjennom Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) dersom menneskerettighetene brytes.

Demokratiet er knyttet til utøvelsen av politisk makt. Hvordan skal maktutøverne velges, på vegne av hvem og hvordan skal de kontrolleres? Integrasjonsprosessen gjennom EU har gjort at politisk makt i stadig større grad utøves på europeisk nivå.

De som mener at demokratiet er uløselig knyttet til nasjonalstaten, har vanskelig for å se hvordan EU kan ha en demokratisk legitimitet. Resten av oss ser at det må utvikles institusjoner og regler for en historisk sett helt ny situasjon - et europeisk demokrati.

Det er etablert prosedyrer og regler for hvordan beslutninger tas i EU. Traktaten kan sammenlignes med en grunnlov, og denne setter rammer for EUs virkeområde. Europaparlamentet har fått økt makt i løpet av de siste ti årene, og ytterligere endringer diskuteres på den nye regjeringskonferansen som skal reformere EUs traktatverk.

En svært enkel definisjon av demokrati er at det avholdes frie valg. Men demokrati innebærer mer enn dette. Demokrati er basert på et sett av verdier der respekten for menneskerettighetene, det enkelte menneskes verdi, er det grunnleggende. En del uttalelser fra Haider har satt spørsmålstegn ved disse verdiene.

Demokrater respekterer retten til ytringer - ytringsfrihet er nettopp en av demokratiets grunnverdier - men når partier som representerer andre verdier, kommer i regjeringsposisjon, må man være på vakt. I et verdifellesskap som EU er det derfor både riktig og legitimt at også de andre medlemslandene kan benytte sin ytringsrett til å reagere når kritikere av det felles verdigrunnlaget blir representert på regjeringsnivå.

I et så tett samarbeid som EU er tillit mellom partene viktig. Tillit opprettholdes ved at man er åpen og sier fra når fellesskapets verdier settes på prøve.

Utgangspunktet for å etablere EU på 1950-tallet var å sikre fred og demokrati i Europa og hindre en gjentagelse av krig og nazisme. De demokratiske verdiene er blant annet nedfelt i artikkel 6 i Traktaten om Den europeiske union. Denne slår fast at Unionen er grunnlagt på prinsippene om frihet, demokrati, respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter samt rettsstaten.

De resterende fjorten medlemslandenes statsledere vedtok 31. januar som kjent en uttalelse om at bilaterale kontakter på politisk nivå vil opphøre med en østerriksk regjering bestående av Haiders parti. Dette var altså ingen EU-uttalelse, men gjelder de bilaterale forholdene mellom medlemslandene og Østerrike.

Traktatens artikkel 7 åpner for EU-sanksjoner mot et medlemsland som alvorlig og vedvarende bryter prinsippene nevnt over. Det kan for eksempel være snakk om opphevelse av stemmeretten i Unionsrådet. Det ville vært et svært alvorlig skritt å benytte denne artikkelen, og det har man ikke vurdert i dette tilfellet. Det dreier seg formelt sett ikke om EU-sanksjoner, men om bilaterale tiltak.

Europakommisjonen har til oppgave å etterse at Traktaten blir etterlevd. Kommisjonen uttalte 1. februar at den deler bekymringen som ligger bak de 14 statsledernes beslutning. Kommisjonen tar sin oppgave som vokter av Traktaten alvorlig og følger situasjonen nøye, men arbeidet i de europeiske institusjonene er foreløpig ikke berørt.

3. februar vedtok Europaparlamentet en resolusjon med 406 stemmer mot 53 og 60 avstående, som blant annet ber Kommisjonen og Rådet overvåke utviklingen av rasisme i Østerrike og resten av Europa nøye og være forberedt på å suspendere et lands rettigheter dersom Traktatens prinsipper om demokrati og menneskerettigheter brytes.

Innen EU er demokratiet ikke bare knyttet til valg i hvert medlemsland. Det er knyttet til de felles verdiene som utgjør demokratiet i hele EU-området.

Vi kan ikke i samme grad som før snakke om innenriks- og utenrikspolitikk mellom EUs medlemsland, men om en europeisk innenrikspolitikk. Dette er resultatet av en lang integrasjonsprosess. Medlemslandene vedtar felles lover sammen med Europaparlamentet. De utøver suverenitet sammen. Skal en benytte begrepet «selvråderett», er «selv» ikke lenger nasjonalstaten men EUs innbyggere - borgerne.

Dette betyr selvfølgelig ikke at nasjonalstatene opphører å eksistere, men de har ikke lenger monopol på utøvelsen av politisk makt. EU verken kan eller vil oppheve valget i Østerrike eller pålegge østerrikerne å endre regjering, men fordi Østerrike er en del av den europeiske innenrikspolitikken, må det forventes andre og skarpere reaksjoner enn mot for eksempel den russiske krigføringen i Tsjetsjenia og brudd på menneskerettigheter i andre land. Selv om disse kan være verre, tilhører dette EUs utenrikspolitikk.

Verdier og holdninger utvikles i samarbeid og brytning med andre. Nettopp medlemslandenes sterke reaksjon på at Haiders parti får regjeringsmakt, kan bidra til økt fokus på demokratiets verdigrunnlag i EU. EU er ikke kun et økonomisk frihandelssamarbeid, men et politisk fellesskap og et verdifellesskap som er i stadig utvikling.

Dette understrekes også av at EU akkurat nå diskuterer et utkast til charter for grunnleggende rettigheter i EU. Et slikt charter vil i enda større grad enn før understreke at borgernes rettigheter også gjelder i forhold til EU og ikke kun i forhold til nasjonalstaten. Omverdenens reaksjoner har også skapt heftig debatt blant østerrikerne selv. Om politikere som Haider får kortsiktig gevinst på sin populisme, vil forhåpentligvis de langsiktige virkningene bli et kritisk fokus på leflingen med høyreekstreme holdninger, ikke bare i Østerrike, men i hele Europa. Settes ikke foten ned, risikerer vi en gradvis forskyvning av grensene. På sikt er det en større trussel mot demokratiet.