Demokrati og kultur

Kulturbygg: I en pressekonferanse 28. mai informerer kulturminister Trond Giske og byrådsleder i Oslo Erling Lae om hvorledes de er blitt enige om å disponere sentrale eiendommer i hovedstaden.

Giske har lenge forsikret at arkitektkonkurranse om Nasjonalmuseet er «rett rundt hjørnet» og at museet skal stå ferdig til 2014. Før 28. mai kom ikke et pip som forberedte på at Tullinløkka ikke skulle brukes. Nå gjør han kjent at han allerede fra i januar har prioritert annerledes, «så man slipper å flikke på gammelt». I redegjørelsen kom flyttingen til Vestbanen som en joker etter at byrådet hadde annullert resultatene av den tidligere arkitektkonkurransen og flyttet sine interesser til Bjørvika. Slik overtok Giske tomta fra Lae.

Vyene som stat og kommune nå legger for dagen kan sette til side et løfte om nytt nasjonalmuseum i jubileumsåret. I VG 29. mai sier Giske at han ikke vil lyse ut konkurranse før i 2009.

Planene berører bygningsarven fra vår tidligste periode som egen nasjon. Det er et trist faktum at en fraflyttet bygning raskt taper sin tidligere verdi. Tullinløkkas og Meyerløkkas museumsbygg lever fordi de brukes, siden blir de kunst- og arkitekturhistorie. Litt på tverke for de nye planene har allerede Arkitekturmuseet flyttet inn i sitt nennsomt utførte tilbygg til den gamle Grosch-bygningen.

Forandringene ved å tømme og rømme de aktuelle museumsbygningene vil være merkbare og irreversible. For lokalitetene som nå anses utdaterte foreligger ikke begrunnede og overbevisende gjenbruksplaner.

Norge er en ung nasjon med en liten hovedstad som har noen få historisk interessante bygg. Disse og andre severdigheter ligger i overkommelig avstand både i forhold til hverandre og til tilgjengelighet for tilreisende. I en kulturell totalvurdering hører også med den tryggheten og den lille stoltheten som stedstilhørigheten fra generasjon til generasjon gir.

Dagens økonomi kan føre til grep som ikke var mulige for en mannsalder siden. Boomen i offentlig byggeri bør etterlate noe av verdi til framtida, hvordan mener mange noe om. I forkant av vesentlige endringer vil en friere offentlig kommunikasjon mellom politikere og kompetente faginstanser heve debattnivået og gi tillit.

Pressekonferansen viste en tilsynelatende handlekraft. Demokratiet trenger imidlertid større åpenhet og dialog enn framstillingen bar bud om. Planer som gjøres kjent og drøftes underveis, vil oppnå eierskap fra flere og fremmer ofte gode og varige løsninger.

Dette kan kreve åpnere arkitektkonkurranser, kanskje også om stedsvalg. At HAV EIENDOM midt i ferietida annonserer klargjøring av tomter i Bjørvika og en begrenset plan – og designkonkurranse, viser at Giske og Lae skulle ha informert om tankene sine tidligere. For å ivareta både fornyelse og bevaring, i hvert fall av de statlige eiendommene, er å håpe at mer debatt kommer før vedtak.

Planene angår flere enn dem som Dagens Næringsliv 30. mai kaller «et par AP-nostalgikere og Frp’s ledende kulturpopulist».