Demokrati uten aldersgrense

Åse Gruda Skards lille bok om barneoppdragelse fra 1948 er nesten bedre nå enn da den kom.

Enkeltpersoner endrer samfunnsutviklingen - ved siden av historiens drivkrefter og strømninger i tiden, mente psykologen, politikeren, folkeopplyseren og forfatteren Åse Gruda Skard. Hun hadde sterkere bakgrunn for egne meninger enn de fleste. Faren, Halvdan Koht, historiker og utenriksminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering fra 1935-41, og mannen som utformet kong Haakons «nei» til tyskerne, snakket gjerne med sin datter om «drivmaktene i historia». Fra moren fikk hun ytterligere ballast - Karen Grude Koht var forkjemper for kvinners utdanning, og skrev selv flere bøker.

En av Åse Gruda Skards studenter, Magne Raundalen, har sagt at hun hadde «alt inne samtidig»: barnepsykologien, de historiske linjene, kvinneperspektivet, politikken og det internasjonale engasjementet. Gruda Skards tre fronter ble forskning og forskningsformidling, folkeopplysning og direkte politisk påvirkning. Det er en underdrivelse å si hun hadde enorm arbeidskapasitet. Hun var den første i Norge til å ta mediene i bruk for å formidle faglige råd til foreldre - med humor, spissformuleringer og talende eksempler.

Historien til «Ungene våre» fra 1948 kan illustrere hvordan Gruda Skard jobbet: Kapitlene i boka, eller «småstykka» som hun selv kaller dem, ble først publisert enkeltvis bl.a. i Arbeiderbladet. Artiklene tok for seg «praktiske problemer i vår omgang med barn», og var gjerne svar på spørsmål Gruda Skard hadde fått i sin aktive hverdag: «I studieringer i barneoppdragelse, i rådgivingsarbeid, i brev fra mange kanter av landet, i telefonoppringninger og private samtaler, ved iakttaking av barn og voksne på gata, på trikken og på toget, ved samtaler med lærere og systematisk observasjon i skoler, og ikke minst i samvær med mine egne barn og kameratene deres.» Gruda Skard og mannen, litteraturprofessor Sigmund Skard, hadde fem barn - som også har skrevet seg inn i norgeshistorien med sin innsats. Blant annet ble datteren Målfrid Grude Flekkøy Norges (og dermed verdens) første barneombud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Barna er i like høg grad fars og mors. Begge er like viktige i barns liv. Ingen av dem kan skyve verken ansvaret eller gleden ved barna over på den andre. Sammen har de fått barna, og sammen må de oppdra dem.» Uttalelsen kunne vært en presis, og for noen en provokativ påstand i dagens aktuelle debatter om likestilling, permisjonsdeling osv. Da Gruda Skard skrev dette rett etter andre verdenskrig, var det definitivt kontroversielt. Og mye ville vært annerledes om Gruda Skard hadde endret Norge i så sterk grad som pioneren foreslo - det er flere enn dagens barneombud og barne- og likestillingsminister som har mye å lære av henne. Vi har ikke maktet å følge opp de radikale ideene til «mor Åse», som hun ble kalt. Kunne vi for eksempel sluppet endeløse tidsklemmedebatter? Gruda Skard ønsket at begge kjønn skulle dele arbeidet hjemme og ute. Og «arbeider begge foreldra ute, får en vel kort og godt si, at med like mye arbeid utafor heimen, skulle en ha like mye arbeid i heimen også». Også dette synspunktet vakte offentlig forargelse, i et Norge på god vei inn husmortiåret framfor noe, 1950-tallet. De færreste hopper i stolen av disse tankene nå. For mye av det pioneren Gruda Skard arbeidet for har blitt det «alle» mener. Hva vi konkret gjør i og utenfor hjemmet, er en annen sak.

«Si takk!», «Ikke snakk når de voksne snakker!». Alle de «tusenvis oppfordringer, formaninger og forbud som drysser over ungene i tide og utide» var et annet av temaene Gruda Skard ville få leserne til å tenke over. Oppfører voksne seg etter alle disse påbudene og forbudene når de er sammen med barn? Behandler vi egentlig barna som medmennesker? Hennes budskap om demokratisk barneoppdragelse, og forkasting av en autoritær, diktatorisk, nedlatende og undervurderende måte å omgås barn, har hatt stort gjennomslag: «Et demokrati vil ikke ha tyranner. Derfor kan ikke de voksne være tyranner overfor barna.» Hennes bidrag til at barn i etterkrigstidens Skandinavia i større grad er blitt behandlet som det de er - likeverdige mennesker, kan knapt overvurderes. Globalt er det fortsatt mange kamper å kjempe mot autoritær og diktatorisk barneoppdragelse. Her var og er Skandinavia foregangsland i å utforme og respektere barns rettigheter - med Gruda Skard i front. Hun fordelte ansvaret for barna på alle: «Hvem oppdrar ungene? Vi gjør det alle sammen. Barna er en del av samfunnet. De er ikke foreldrenes eiendom, slik en ofte meinte i gamle dager.» Derfor: All politikk er også barne- og likestillingspolitikk.

Viktige samfunnsinstitusjoner, som mediene, bør ha eget stoff både for barn og foreldre, mente kringkastingsrådsmedlem Gruda Skard. Hun var initiativtaker til lyttersuksesser som «Barnetimen for de minste» og «Foreldrenes kvarter». Om hun hadde operert i dag, kan vi gjette at hun ville drevet et av landets mest populære nettsted - for hun var fryktløs i møte med nye medier. I NRK tv’s glansmonopolår på 1970-tallet frontet hun, sammen med Magne Raundalen, tv-programmet «Etter leggetid», som ga råd om barneoppdragelse. Tanken var at fagfolk skulle styrke og forstørre foreldrene, ikke svekke og forstyrre dem. Dagens reality-oppdragerprogram er et lang tilbakeskritt sammenliknet med den empatiske, erfarne Gruda Skards rådgivning. Det eneste felles er at opptakene skjer i reelle småbarnsfamilier.

At ikke Åse Gruda Skards liv og verk er viet opptil flere biografier, er et mysterium. Riktignok har hun selv skrevet innsiktsfulle selvbiografier («Liv laga: ei minnebok 1905-1940» og «Fulle hender: ei minnebok 1940-1985»). Utenfor sine fagmiljø er hun likevel i dag langt mindre kjent enn det hennes historiske innsats skulle tilsi. Kanskje har vi i Åse Gruda Skard et av Norges sterkeste eksempler på at historien ser ut til å ha et langt skarpere blikk for de store menn enn de store kvinner.

Karianne Bjellås Gilje er redaktør og skribent.

ARBEIDSSOM: Åse Gruda Skard fordelte sin enorme arbeidskap asitet mellom forskning, politisk påvirkning og folkeopplysning - som tv-programmet «Etter leggetid», som gikk på NRK på 70-tallet. Foto: SCANPIX
ARBEIDSSOM: Åse Gruda Skard fordelte sin enorme arbeidskap asitet mellom forskning, politisk påvirkning og folkeopplysning - som tv-programmet «Etter leggetid», som gikk på NRK på 70-tallet. Foto: SCANPIX Vis mer
Demokrati uten aldersgrense