FIKK TROLIG HJELP: Russiske myndigheter har etter all sannsynlighet gjort sitt for å hjelpe Donald Trumps i hans ferd mot presidentembetet.
FIKK TROLIG HJELP: Russiske myndigheter har etter all sannsynlighet gjort sitt for å hjelpe Donald Trumps i hans ferd mot presidentembetet.Vis mer

Tuftebarten:

Demokratiet dør i mørket

Noen ganger flyttes normalen så gradvis at man ikke forstår at man er på villspor før det er for seint.

Meninger

Helt siden Donald J. Trumps inntreden i valgkampen for et par år siden har vi blitt vant til stadig mer skamløse overtramp mot demokratiet. Og nå har vi sluttet å reagere. Bare tenk på hva vi har fått vite om Russlands rolle i valget. Russiske hackere har etter all sannsynlighet hacket seg inn i serverne til Trumps motstander.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Russiske diplomater har holdt møter med Trump-kampanjen under valgkampen. Personer tilknyttet russisk etterretning har tilbudt Trumps sønn kompromitterende informasjon om farens motkandidat.

La dette synke inn. Det er hevet over enhver tvil: en fremmed stormakt har blandet seg inn i et annet lands demokrati. Og USAs president forsøker å normalisere det.

Men dette er ikke normalt. Demokratiet er hellig. Og la det være klart. Trumps ledtog med Russland er noe nytt. At stormakter får lov til å avgjøre demokratiske valg har ikke skjedd før.

Det skjedde ikke i Iran i 1953, da den demokratisk valgte statsministeren Mohammed Mossadegh ble avsatt i et kupp orkestrert av CIA. Mossadegh hadde gått til valg på sosiale reformer, som skulle finansieres gjennom å nasjonalisere en oljeindustri USA og Storbritannia hadde kontrollert i flere tiår.

Det skjedde ikke i Guatemala i 1954, da den demokratisk valgte sosialistlederen Jacobo Arbenz Guzman ble avsatt i et kupp som CIA og bananprodusenten United Fruit Company stod bak. Resultatet var flere tiår med militærdiktatur og vanstyre.

Det skjedde ikke under den japanske valgkampen i 1958, da amerikansk etterretning lakk informasjon om sosialistpartiet for å støtte sine allierte i det liberaldemokratiske partiet.

Det skjedde ikke i Kongo i 1961, da frigjøringshelten og landets nybakte statsminister Patrice Lumumba ble torturert og drept etter at CIA hadde forsøkt å drepe ham i et år. Kongo fikk ikke oppleve demokrati igjen på nesten et halvt århundre.

De skjedde ikke i Chile i 1973, da Salvador Allende ble brutalt myrdet. CIA benekter nemlig å ha tatt livet av den sosialistiske presidenten. Men de innrømmer å ha systematisk forsøkt å påvirke demokratiske valget som plasserte ham i presidentstolen.

Det skjedde heller ikke i Nicaragua i 1990, da CIA aktivt gikk inn i valgkampen på høyrekandidatens side og lakk klassifisert informasjon om sandinistpartiet.

Det skjedde heller ikke ved 111 andre anledninger under Den Kalde Krigen, da enten USA eller Sovjetunionen aktivt gikk inn for å sverte eller skade politiske motstandere.

Ifølge statsviteren Dov Levin ble en av ni valg mellom 1946 og 2000 påvirket av stormaktenes etterretning. Dette ga i gjennomsnitt et 3 prosents utslag på valgresultatet. Den samme marginen som Trump trengte for å overraske kommentatorene i november.

Kanskje Russlands rolle i Trumps seier bare er den ultimate plot-tvisten i thrilleren Den Kalde Krigen. Mer enn 20 år etter at de fleste har forlatt kinosalen i den tro at det var USA som vant.