Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

I Trumps tid

Demokratiet er under angrep

Det liberale demokratiet er under angrep. Og med Trump som et talende symptom på sykdommen, så skyldes angrepet en sterkt stigende misnøye med demokratiet selv, skriver Morten Strand.

MØRKE MIDT PÅ DAGEN: Donald Trump red inn i Det hvite hus på en bølge av mistro til demokratiet. Foto: REUTERS NTB / Scanpix
MØRKE MIDT PÅ DAGEN: Donald Trump red inn i Det hvite hus på en bølge av mistro til demokratiet. Foto: REUTERS NTB / Scanpix Vis mer
Kommentar

Donald Trump er ikke årsaken til det amerikanske demokratiets krise. Det var snarere denne krisa som førte ham til makten. Dette blir klart når man leser tallene fra en stort anlagt studie gjort av Centre for the Future of Democracy ved Cambridge University. Studien viser hvordan velgere i demokratier på dramatisk vis er i ferd med å miste troen på demokratiet som styringsform.

Når det gjelder Trumps USA er tallenes tale klare. For første gang er det nå et flertall som ikke har tillit til et demokratisk system. Tallene viser at 55 prosent av velgerne er misfornøyde med demokratiet. Før finanskrisa i 2008- 9, i 2005, var det 38, 7 prosent som var misfornøyde med hvordan demokratiet fungerte. Demokratiet mister legitimitet i deler av den vestlige verden med en sjokkerende hastighet. Det er grunn til å rope alarm. På alvor. Ikke bare på grunn av symptomene, som Trump og brexit. Men på grunn av de underliggende politiske strømningene som gjør de to fenomenene til demokratiske vinnere. Demokratiet er i krise over hele verden, slår forfatterne av forskningsrapporten fast.

ISKALDT MØTE: Det var lite gjensynsglede å se da president Donald Trump og lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi, møttes igjen. Video: CNN/AP Vis mer

I Storbritannia er det 60.3 prosent av velgerne som er misfornøyde med demokratiet, og i landene som er undersøkt så er tallet 57,5. i 2005 var 32,8 av britene misfornøyde med demokratiet. Tallet over misfornøyde briter er altså nesten fordoblet på 15 år, og det er et klart flertall som er misfornøyde. Tallenes tale er dramatiske.

Tallene viser altså at Trump red inn i Det hvite hus på en bølge av misnøye. Da han fant seg selv vel til rette, så angrep han fortsatt systemet og utvidet handlingsrommet som desillusjonen med demokratiet skapte, med å disse demokratiske normer og mobbe pressen. Som Dr. Roberto Foa, en av medforfatterne av rapporten, slår fast, ifølge The Guardian:

«Uten denne svekkede legitimiteten ville det vært utenkelig for en amerikansk presidentkandidat å fordømme det amerikanske demokratiet som rigget, eller for den vinnende presidentkandidaten i Latin-Amerikas største demokrati til åpent å vise nostalgi for militært styre», slik den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro gjorde etter at han vant valget i oktober 2018.

De dramatiske endringene i velgernes holdning til demokrati har skjedd etter 2005, og særlig etter finanskrisa i 2008- 9, mener forfatterne av Cambridge-rapporten. Finanskrisa ser ut til å være av avgjørende betydning for velgernes oppfatning av demokrati. 2009 var året da regjeringene måtte trå til for å redde banker og finansinstitusjoner fra fallitt, etter at de hadde lånt ut mer penger enn de hadde, og hele verden sto overfor ei krise som kunne likne den som skjedde da børsene i Wall Street kollapset i 1929, og utløste ei global økonomisk krise. I Europa var krisa avgjørende for at de gryende demokratiene etter 1. verdenskrig ble overkjørt av for eksempel Adolf Hitler i Tyskland.

I 2009 var det det kapitalistiske finanssystemet som nesten kollapset, og staten ved skattebetalerne måtte redde kapitalismen og de aller rikeste, uten at de fikk noen ting tilbake. De aller rikeste fikk bare enda mer skattelette etter at deres griskhet hadde satt hele det globale økonomiske systemet i fare. Og velgerne over hele verden fikk økonomisk innstramming som takk. Det er blant annet dette som gir bensin til bålet av misnøye som «de gule vestene» i Frankrike har holdt liv i, i snart to år.

Det er mer enn meningsmålinger som setter ord på den pågående de-legitimeringen av demokratiet. Den franske forfatteren Michel Houellebecq regnes av mange som Europas ledende intellektuelle. Hans stemme forteller oss at Frankrike og Europa gjennomlever en eksistensiell krise, der politisk korrekthet gjør livet ulevelig for det moderne mennesket, og særlig den moderne mannen. Kvinner, EU, og politisk korrekthet er hans skyteskive. De ødelegger betingelsene for et meningsfullt liv, og særlig menn, men også kvinner, henfaller til liv dominert av depresjoner, pornografi, rus og menneskelig forfall.

Houellebecq er en stemme i tiden som passer godt inn i funnene som forskerne ved Cambridge har gjort. Vi er som kjent langt unna den amerikanske professoren Francis Fukuyamas hypotese fra 30 år tilbake om historiens slutt, og det liberale demokratiets uunngåelige triumf. Vi er faktisk der at vi nå må kjempe for demokratiet. Det krever av våre ledere at de legger øret til marken, og lytter, og ikke stikker hodet i sanden, og blir stående med rumpa til værs. Det siste er ikke bærekraftig.