Oslo, 20120523. Metallica konsert på Valle Hovin.
 James Hetfield
Foto: HANSEN NINA / Dagbladet
Oslo, 20120523. Metallica konsert på Valle Hovin. James Hetfield Foto: HANSEN NINA / DagbladetVis mer

Demokratiets pris

Dårlig idé å la fansen bestemme setlista.


KOMMENTAR: Når Metallica besøker Valle Hovin på søndag er det du som bestemmer hva de skal spille.

Eller, det vil si, du og de snaut 40.000 andre publikummerne som har planlagt å bruke sommerdagen på betongdekket ved Helsfyr.

Metallica har ingen ny plate de skal turnere til sommeren.

Da må man ha et påskudd for pakke snippesken og vende nesen mot Europas festivaler og arenaer. Når man spiller i elitedivisjonen nytter det ikke å bare møte opp og gjøre en konsert - man må ha et innsalg, et konsept.

Stemmer fram favoritter I Metallicas tilfelle har dette resultert i Metallica By Request, en pakke der billettkjøperne stemmer frem 16 av sine Metallica-favoritter. Publikum kan velge fra hele Metallica-katalogen, inkludert alle coverlåtene bandet noensinne har spilt inn.

På papiret en kul idé.

Metallica tydeliggjør sin rolle som et et band av folket, og får spilt ut la-oss-gjøre-det-sammen-kortet, mens nerdene blant Metallica-hordene sitrer av begeistring: Endelig skal vi få glemte albumspor og obskure låter, bort med alt det kommersielle rælet de har spilt i hjel de siste 20 årene. Nå er det jo tross alt vi som bestemmer.
Eller?

Storselgerne I teorien kunne det jo ha vært sånn.

I praksis? Ikke fullt så enkelt.

Det er nemlig et par gigantiske elefanter på stadion.

Den ene blir populært kalt «The Black Album» og har solgt omtrent tre ganger så mye som kompisen, «Master of Puppets».

Førstnevnte er en meningsdeler av dimensjoner, den andre spilt til det kjedsommelige.

Man trenger ikke kompliserte matematiske formler for å regne ut hva som skjer når man utstyrer billettkjøperne med stemmesedler.

Da blir det naturlig nok de som har handlet storselgerne og ikke de som har brukt sparepenger, studielån og pant på gule sjutommere og japanske maxi-singler som blir hørt.

Det er ikke gitt at Ola fra dalstrøkene, som brukte russetiden på å skråle seg hes til «Enter Sandman», har de samme interessene som metal-Fredrik som lagde hjemmesnekra naglebelter og headbanget på seg whiplash til «Metal Militia» på første halvdel av 80-tallet.

Kreative Det kunne ha virket dersom Metallice hadde en jevnere katalog rent popularitetsmessig, og dersom de hadde for vane å spille samme settet kveld etter kveld.

Men i Metallicas tilfelle, hvor bandet faktisk har for vane å være ganske fleksible og kreative med setlisten når de selv sitter med tusjen, blir resultat noe ganske annet.

På «Death Magnetic»-turneen var bandet innom nesten 70 låter.

Når de nå kommer til Europa, trenger de bare å øve inn noen og tyve til de 17 konsertene som er satt opp.

De fleste kan de forlengs, baklengs og sidelengs.

Det blir balladetungt og hit-parade fra start til slutt.

På Valle Hovin er den minst spilte låten i settet «gromlåta» «Whiskey In The Jar».

Hardcore-fansen må nok investere i en flybillett til Finland om de ønsker å høre sjelden vare, der har nemlig hard mobilisering fra grasrota ført til at den mer obskure «...And Justice For All»-låten «The Frayed Ends of Sanity» har havnet på repertoaret.

Men der stopper det kuriøse med Metallica By Request-runden i Europa.

Fra et nyhetens-verdi-ståsted er turneen det mest strømlinjeformede og tannløse konsertrepertoaret Metallica har servert på europeisk grunn på lange tider.

For Metallica By Request er vel strengt tatt Metallica by numbers.

Men nyt det da, det var jo tross alt slik dere ville ha det.

Smilefjes.