Demokratiets selvmord

Når makten sentraliseres, blir folk mindre engasjert i lokale fellesskap. Konsekvensen er at den mellommenneskelige sympatien svekkes, og vi blir mer egoistiske, skriver Kristian Meisingset.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALEXIS DE Tocqueville (1805-1859), fransk aristokrat og politiker, dro til USA og dykket ned i det sosiale, religiøse, kulturelle og politiske livet. Resultatet ble boken «Democracy in America», og Tocqueville ble den første politiske tenker som ga sin fulle støtte til demokratiet.Men Tocqueville var i tillegg det han selv kalte en vennlig kritiker av demokratiet. Og hans demokratikritiske innsikter kan bidra til å forklare vår egen samtid.Alexis de Tocqueville oppfattet demokratiet som den sivilisasjonstypen som uunngåelig ville etterfølge aristokratiet. Mens aristokrati var basert på ulikhet, er demokrati basert på likhet.Han mente at Amerika var det eneste landet i verden hvor prinsippet om «folkesuverenitet» ble praktisert. Den politiske makten var desentralisert, innbyggerne var forpliktet til å delta i det politiske liv, og mange steder hersket universell stemmerett.Det viktige i dette systemet var ikke individualismen , men at makten var plassert i lokale fellesskap som mennesker i kraft av individer deltok i. Fellesskap som skapte krefter større enn enkeltindividet, og som skapte gjensidig medfølelse og et ønske om likhet. Desentraliseringen og individualiseringen var nødvendige for å skape sosiale følelser.Konklusjonen i «Democracy in America» er at Amerika var et fredelig samfunn med høy vekst, som skilte seg ut i toppen blant de vestlige landene. Folk hadde det rett og slett bedre.Men Tocqueville advarte samtidig mot at utviklingen kunne gå for langt. Folkets behov for likhet kan perverteres og bli destruktivt, og lokale arenaer for samhandling kan raderes. Ting tyder på at utviklingen i dag går i denne retningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer