Demokratiets utfordringer

DEMOKRATIET: Dag Wollebæk ved Institutt for sammenliknende politikk går 29.12 til angrep på min kronikk «Demokratiets selvmord», som omhandlet den liberalkonservative tenker Alexis de Tocqueville. Dessverre har han samme ryggmarksrefleks som mange sosialdemokrater når de møter samfunnskritikk fra høyresiden - de tror alt handler om å bygge ned velferdsstaten. Problematikken jeg belyser, det liberale demokratiets utfordringer, handler om mye mer enn velferdsstaten.Alexis de Tocqueville hevdet på begynnelsen av 1800-tallet at lokalt politisk engasjement og deltakelse er en forutsetning for et liberalt demokrati. Her møter, uansett hva Dag Wollebæk måtte insinuere, også Norge utfordringer. Aktive i organisasjoner har sunket fra 57% av befolkningen i 1997 til 50% i 2004. Medlemsskap i politisk parti har sunket fra over 20% i 1980 til under 10% i 2001 (for menn, også for kvinner er det en dramatisk reduksjon). Kun 3% er aktive i partier. Deltakelsen i kommunestyrevalg var 59 % i 2003, det laveste siden 1922. Deltakelsen i fylkestingsvalg var 55,6% i 2003, det laveste noensinne. (Statistisk Sentralbyrå.)

FÆRRE DELTAR altså i det politiske arbeidet med å forme sitt samfunn, makten konsentreres på færre hender. Det er symptomatisk hvordan politikken sentraliseres, nå senest med barnehagepolitikken. Hvorfor har ikke stortingspolitikere større tillit til at kommuner kan velge selv? En konsekvens av dette er den fremvoksende populismen, særlig i form av FrP. Mange finner årsakene til populismen i kombinasjonen av teknokrati og elitestyring, som preger mye av den sosialdemokratisk tuftede norske politikken. Wollebæks forskning, blant annet i Det nye organisasjonssamfunnet (2002), sannsynliggjør at det nevnte synkende engasjementet erstattes av et engasjement i uformelle sosiale nettverk, særlig rettet mot nærmiljø, kultur og fritid. Det er svært positivt med et gryende engasjement uavhengig av overbyggende strukturer. Og ofte arbeider disse med lokale politiske saker. Dette må stimuleres. Det er det liberale demokratis grunnidé - at folket skal styre seg selv - som trues av redusert organisering og økt sentralisering av makt.

WOLLEBÆK MENER at den liberalkonservative strategi er fåfengt. Men det er nettopp her liberalkonservative skiller seg fra sosialdemokrater. Som Alexis de Tocqueville påpeker, mangler det noe sentralt hvis det lokale engasjementet ikke også er et politisk engasjement. Sosialdemokratiets drøm om det perfekte samfunn - styrt av ekspertvelde og teknokrati - er lite annet enn en drøm om eliminasjonen av det liberale demokrati. Et slikt samfunn er ikke ønskelig, ei heller om det kan havne på første plass i FNs oversikt over beste land å bo i.Dag Wollebæk har bidratt til Maktutredningen, som sier mye om svekket folkestyre og redusert makt lokalt. Sitat: «Folkestyret som regjeringsform er i forvitring snarere enn omforming.» Synes ikke Wollebæk det er et problem at den politiske makten i Norge konsentreres på færre hender? Mener han ikke at det er et behov for delegering av makt til lokaldemokratiet og de uformelle sosiale nettverkene?