JURYEN AVGJØR SKYLDSPØRSMÅLET: Nå blir denne ordningen erstattet av en meddomsrett med fem lekdommere og to juridiske dommere.
JURYEN AVGJØR SKYLDSPØRSMÅLET: Nå blir denne ordningen erstattet av en meddomsrett med fem lekdommere og to juridiske dommere.Vis mer

Hovedleder: Drapet på juryordningen

Demokratisk tilbakeslag

Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet

Meninger

Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. Torsdag denne uka la representanter for Høyre, Frp og KrF fram et forslag til ny behandling av straffesaker som er anket til lagmannsretten. Juryen skal erstattes av en meddomsrett med fem lekdommere og to fagdommere. For domfellelse i de mest alvorlige sakene må minst fem av sju dommere stemme for domfellelse. Av disse skal minst en være fagdommer. Prinsippet om å bli dømt eller frikjent av likemenn er erstattet av et system som øker de juridiske dommernes innflytelse. Denne svekkelse av lekmannsprinsippet vil alene redusere domstolens autoritet.

Da Stortinget vedtok juryordningen i 1887 skjedde det som ledd i en omfattende demokratisering av det norske samfunnet. Myndighetenes og embetsmennenes makt skulle beskjæres, og den folkelige innflytelsen styrkes. Juryordningen var en del av et demokratisk byggverk som også omfattet innføringen av parlamentarisme og lokalt demokrati i kommunene. Lekmennenes posisjon i rettssystemet skulle dessuten øke domstolens autoritet og tillit.

Fra starten var det sterke krefter som motarbeidet juryen. Hovedargumentet var lenge at juryen var ustabil fordi lekdommere kan være uopplyste, overflatiske og følelsesstyrte. De mangler juristens evner og kunnskap til å veie bevis, vurdere skyldspørsmål og ha innsikt i jussens kompliserte verden. Denne arrogante holdningen – som ikke har støtte i forskning om temaet – ble etter hvert tonet ned. Det viktigste argumentet nå er at juryen ikke gir noen begrunnelse for sin avgjørelse.

Argumentet har absolutt noe for seg. Spørsmålet er om det oppveier ulempene. Tilstedeværelsen av en jury som suverent avgjør spørsmålet om skyld, skaper en fruktbar spenning i rettsbehandlingen. Partene må belyse saken så grundig, forståelig og åpent at det kan veilede og overbevise lekfolk. Dette er i seg selv en stor kvalitet som aktivt stimulerer prinsippene om berettiget tvil og uskyldspresumpsjonen. Ellers er det påfallende at politikerne har vist liten interesse for ordninger som kan kombinere bruk av jury og skriftlig begrunnelse.

Når juryen får nakkeskuddet forsterkerforsterker det en utvikling der folkelig skjønn, kompetanse og innflytelse settes til side for mer profesjonsmakt. Typisk er at lekdommerne hylles straks de kommer under ledelse av kyndige jurister. Dette hule hykleriet har politikerne falt for.