Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Demoner med hjerne

Metallica er demoner med hjerne. De spiller rock med hjertet, og treffer publikum midt i solarplexus. De er verdens beste metal-band. Rett og slett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Metallica er testosteron-metal fra første til siste riff. Men det er raffinert testosteron disse gutta leverer. Det nærmere to og en halv timer lange showet åpnet så harmdirrende at en skulle tro Ennio Morricone hadde sluttet seg til bandet. Men det var ikke akkurat noen spagettirockere som kom ut på scenen. Nærmere 10000 fans fikk et kollektivt adrenalinkick av en annen verden. Låtene satt tight som strømpene til Sonja, og fanskaren tok av så en må til Manchester for å finne makan.

Djevelsk

Sceneriggen var besnærende enkel, beregnet på festivaler og stadioner som den jo er, men det er utrolig hvor effektivt djevelsk rødt kan være i kombinasjon med Hetfields demoniske latter. På scenen har Metallica muskler som et samlet Hells Angels. Vokalist og frontmann James Hetfield får Bruce Springsteen til å framstå som en nerd uten baller. Lars Ulrich peprer salen med mitraljøser fra trommene. Det formelig tordner i bassen til Jason Newsted og lyner fra gitarstrengene til Kirk Hammett. Til sammen hypnotiserte gruppa Oslo Spektrum. Publikum vekslet mellom å være totalparalysert og helt på tuppa. Lydnivået var så høyt at det blafret i heavy-fjonene helt på bakerste benk. Men hva gjør vel det? Tinius - here we come! Lyden var intet mindre enn symfonisk.

Magisk metal

For dette er ikke bare metallic hvit. Metallica har en hel regnbue å spille på, og de bruker alle spektrene. Det er hardt, det er suggererende herfra til månen, og det er regissert så det holder. Selv når publikummet på gølvet kjører allsang med taktfaste knyttnever, og det spilles luft trommer over en lav sko på sitteplassene, klarer bandet å tyne fram spektakulære nyanser og gripende stemningsskift. Det er få band i sjangeren forunt, og det er derfor Metallica er helt suverene. Og det gjelder ikke bare summen av bandet. Hver for seg står musikerne for imponerende enkeltprestasjoner.

Metallica spilte låter fra hele den 18 år lange karrieren, og viste med all tydelighet hvor forut for sin tid gruppa var da de debuterte med «Kill'em All» i 1983. Men tida har innhentet den tålmodige supergruppa, og takk og pris for det. For maken til kledelig bredbeinte rockere enn Hetfield & co skal du lete lenge etter. Vokalisten spytter som en gris, og kompet er overrocka på landegrensa til harryriket, men Metallica er sexy så det holder. I hvert fall for denne helga...