Demoner og psykisk helse

EKSORSISME: Den nylig avdøde predikanten Aril Edvardsen har fått mye rosende omtale i media. Edvardsen var antagelig også Norges største demonutdriver, kjent for dette over flere kontinenter og med god dokumentasjon i sine egne videoer. Edvardsens forkynnelse fortsatte med å plante troen på og frykten i oss for at djevler og demoner kan besette oss og ta kontrollen over oss.

Det som drives inn, må drives ut. Den katolske pateren Olav Müller, som skal være den fremste eksperten på eksorsisme i Norge i dag, er bekymret for at det brede laget av befolkningen på grunn av noen «religiøse utskeielser» nå skal ta avstand fra dette, og at «Djevelen og hans hær av onde ånder blir forkastet som ikke-eksisterende» (Aftenposten, 7.9.)

Denne type kristen forkynnelse har skremt folk fra sans og samling i ca 2.000 år. Spesielt psykisk sårbare mennesker synes å ha vært utsatt for demoninndrivingen -og utdrivingen Jeg har selv en begrenset erfaring fra Gaustad sykehus på midten av syttitallet med pasienter som var blitt skremt fra vett og forstand.

Værre er det at også Den norske kirke anno 2008 går god for demonutdrivelser. Den har til og med egne retningslinjer for dette. Her heter det blant annet: «Dersom prestene i bispedømmet ser et behov for eksorsisme, skal en skriftlig forespørsel oversendes biskopen med (...) uttalelse fra lege/psykolog om den troende, hvor sykdommer og sykdomshistorie kommer klart frem». Pastor Müller kan fortelle at eksorsisme kan være «kraftig kost». Derfor må eksorsisten være både fysisk og psykisk sterk. Han kan bli «voldelig angrepet, ja, regelrett rundjult», heter det. Selvsagt fordi Djevelen har fått kontroll over den besattes kropp.

Tanken på at mennesker - i dagens Norge – skal kunne bli utsatt for eksorsisme er rystende, uansett helsetilstand. De skadevirkningene demontroens tankegods kan ha, ikke minst på unge og sårbare mennesker, må tas alvorlig. Dette kan ramme hardt: tap av selvkontroll, påføring av skam- og skyldfølelse, redusert selvfølelse og tro på egne krefter.

Ifølge pastor Müller spekuleres det nå i disse miljøene på om demonenes oppholdssted i menneskekroppen er i hjernen eller mageregionen. Gjennom å få kontroll over nerve- og muskelsystemet, mener man blant annet at Djevelen kan «vrenge den besattes ansikt til uhyggelige grimaser og masker, som uttrykker raseri, frustrasjon, hovmod…» (osv).

Fagmiljøene må komme på banen og ta avstand fra eksorsisme og annen manipulasjon. Det finnes rasjeonelle forklaringerer på de mentale tilstandene eksorsistmiljøet spiller på. Eller er psykiatri- og psykologprofesjonene villig til å følge opp Den norske kirkes retningslinjer og gi faglige uttalelser med sikte på demonutdrivelser – i 2008?!