Leder for MDG i Vadsø, Farid Shariati, er i motsetning til flere av hans partikolleger lite kjent for sin kamp for miljø og klimaspørsmål.

Men bistandspolitikk står tydeligvis hans hjerte nært.

Hans engasjement knyttes imidlertid ikke til hvordan norsk bistand kan utøves på bedre vis.

Det er mitt politiske virke som engasjerer ham. Ja, nærmest min blotte eksistens ser ut til å provosere. I Dagbladet 7. februar vies Shariati stor spalteplass for å kritisere Frp og meg i særdeleshet.

Her deles det ut personlige karakteristikker som overgår enhver fantasi og som folk flest ville oppfattet som injurierende. Ifølge Shariati ledsages min politikk av ond vilje og et inderlig ønske om å gjøre livet for verdens fattige verst mulig. Shariati skriver at jeg demoniserer og avhumaniserer menneskegrupper.

Jeg støtter krefter som diskriminerer og ønsker splittelse, og jeg ønsker sågar at spedbarn skal dø av sult.

Ifølge Shariati er jeg en av flere som bygger opp under «40-tallenes Europa» og jeg gjør det ekstreme til hverdagskost. Alt dette skriver Shariati i et innlegg hvor hans hovedpoeng er at vi bør opptre og behandle våre medmennesker slik vi selv ønsker å bli behandlet.