SAMME SOM I 2014: I morgen arrangeres det demonstrasjoner mot statsministerens ønske om å gi mennesker med downs syndrom livsrett etter uke 12 i flere norske byer.
Som i 2014 kjører venstresiden samme retorikk, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra 8. mars-toget i 2014, da reservasjonsretten vakte engasjement. Foto: Marte Christensen / NTB scanpix
SAMME SOM I 2014: I morgen arrangeres det demonstrasjoner mot statsministerens ønske om å gi mennesker med downs syndrom livsrett etter uke 12 i flere norske byer. Som i 2014 kjører venstresiden samme retorikk, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra 8. mars-toget i 2014, da reservasjonsretten vakte engasjement. Foto: Marte Christensen / NTB scanpixVis mer

KrFs veivalg og sorteringssamfunnet:

Demonstrasjonstog for sortering

Hvem tror på at vi får gjennomslag i kampen mot sorteringssamfunnet med noen som arrangerer demonstrasjon for sortering?

Meninger

Kampen mot sorteringssamfunnet og for menneskeverdet har alltid vært sentralt for KrFere. Vi ønsker et samfunn med plass til alle, der alle skal oppleve at de er like mye verdt og der alle er velkomne helt uavhengig av egenskaper. Dette ligger fast for alle KrFere, helt uavhengig av hvilken samarbeidskonstellasjon vi ønsker at KrF skal være en del av etter 2. november.

Knut Arild brukte all tiden han fikk i valgkampens siste partilederdebatt i 2017 til å rette søkelyset nettopp på spørsmålet om abortlovens paragraf 2C; paragrafen som åpner for abort på barn på bakgrunn av dets egenskaper, som for eksempel Downs syndrom.

For et par uker siden, fulgte Kjell Ingolf Ropstad opp en utfordring fra organisasjonen Menneskeverd, som mente at KrF burde sette et ultimatum bak kravet om endringer i loven.

Ropstad ville ikke stille ultimatum, men var klar på at dette er en av de viktigste sakene for KrF, og at han mener det bør være det uansett hvilke partier KrF skal forhandle med etter 2. november.

Det synes vi er bra, for det viser at KrFs politikk og hjertesaker ligger fast uansett hvilke andre partier vi samarbeider med.

Da debatten om regjeringsvalg i KrF startet fremholdt Knut Arild ved flere anledninger at forståelsen og respekten for verdisakene i KrF hadde blitt større og bedre på venstresiden de senere årene.

Det kan godt hende at Jonas Gahr Støre har stor forståelse for dette, og at han og Knut Arild har og har hatt en god dialog også på verdispørsmål og kampen mot sorteringssamfunnet. Men Støre har imidlertid avvist eventuelle endringer i abortloven.

Det finnes flere eksempler fra de siste ukene på at forståelsen for KrFs verdisaker på venstresiden er akkurat der den var under debatten om legers samvittighetsfrihet i 2014. Og da var den som kjent ganske dårlig.

Det er tydelig forskjell i forståelse for hvorfor dette er viktig for Kristelig Folkeparti. Selv om vi vet at det er ulike meninger om dette også internt i de andre partiene, har statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie sagt at de er villige til å diskutere med KrF, for å se om det finnes noen justeringer som kan bidra til at vi tar et steg bort fra sorteringssamfunnet. Forståelse for hverandres verdensbilde er helt grunnleggende i et godt samarbeid.

Det samme kan ikke sies om venstresiden, som raskt skjøt ned forslaget.

Mandag, fire dager før KrF skal bestemme seg for hvem vi ønsker å søke regjeringssamarbeid med, arrangeres det demonstrasjoner mot statsministerens ønske om å gi mennesker med downs syndrom livsrett etter uke 12 i flere norske byer. Disse demonstrasjonene er satt opp for å forsvare abortloven, og kvinners rett til selvbestemmelse.

Som i 2014 kjører venstresiden samme retorikk. De nekter å prate om sorteringssamfunnet, men mener vi innskrenker kvinners rettigheter. Men vi har ikke foreslått å fjerne retten til selvbestemt abort; det er ikke det vi diskuterer. Vi mener derimot at tiden er overmoden for å diskutere hvor grensen skal gå for hva teknologien skal muliggjøre. Dermed framstår disse demonstrasjonene som demonstrasjoner for sortering.

«Alle skal med», sier Arbeiderpartiet. Men gir abortloven 2C et signal til mennesker med Downs syndrom om at de også skal «med»? Som samfunnsdebattanten Marte Goksøyr som har Downs syndrom sier: «Jeg forstår ikke at det skal være et ønsket statlig prosjekt å utrydde en hel gruppe mennesker.»

Vitner dette om stor forståelse for viktige verdispørsmål for KrF? Nei. At vi ikke skal kunne diskutere hvordan ny teknologisk utvikling påvirker samfunnet og hvilken retning vi ønsker at teknologien skal bidra til å utvikle samfunnet i mener vi er merkelig. Hva skal vi med lover hvis de skal styres av teknologien, og ikke motsatt?

Vi mener det er naturlig for KrF å først forhandle med den sittende ikke- sosialistiske regjeringen. Det handler om nettopp forståelsen for de viktige verdisakene. Som stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Høyre har sagt: «Jeg tror ingen i Høyre ikke forstod reservasjonsdebatten fra 2014. Kanskje forstod Arbeiderpartiet den, men de gjorde i alle fall forsøk på ikke å forstå den.»

Høyres statsråder stod klippefast på KrFs gjennomslag om legers samvittighetsfrihet i 2014, mens venstresiden gjorde det til en debatt om abortspørsmålet i sin helhet. Hvem tror på at vi får gjennomslag i kampen mot sorteringssamfunnet med noen som arrangerer demonstrasjon for sortering?