FILM: Harald Zwarts «Den 12. mann» er et patriotisk actiondrama basert på virkelige hendelser fra andre verdenskrig, og for den delen av publikum som kun lar seg lokke til kinoene den ene gangen i året norsk filmbransje lykkes i å stable på beina en storfilm beregnet på voksne mennesker, vil den formodentlig funke tålelig greit. Det betyr derimot ikke at den er en god – eller viktig – film.

Arketypisk«Den 12. mann» forteller historien om motstandsmannen Jan Baalsruds dramatiske flukt fra Rebbenesøya utenfor Tromsø og over grensa til Sverige våren 1943. Det er en historie som også er skildret i Arne Skouens «Ni liv» fra 1957, men selv om Zwart siterer såpass mange av Skouens bilder at man kan regne «Den 12. mann» som en nyinnspilling, er de to filmene svært forskjellige i uttrykket.

Dette skyldes ikke minst at det har skjedd mye med filmspråket i løpet av 60 år, men den viktigste forskjellen er likevel at Zwart gjør sitt ypperste for å presse Baalsruds historie inn i en utdatert Hollywood-formel. Dette innebærer at nazistene er svovelduftende karikaturer som hveser sine replikker i dramatisk lyssatte kulisser, mens vår overmenneskelig utholdende helt er selve legemliggjørelsen av den norske frigjøringskampen.