Den som vil forsøke å bruke sin forstand for å finne ut hvordan det kunne skje, støter ganske fort på et formidabelt tankekors. Nemlig det at det ikke var gatens pøbel, men den tyske elite som var arkitektene bak uhyrlighetene. Det var presumptivt kultiverte mennesker med topputdannelse fra universiteter og høyskoler. Ofte doktorgradstunge akademikere, ikke sjelden av adelig herkomst.

Det tyske militære rettsvesen ble avskaffet etter den første verdenskrig, og inngikk derfor ikke i Weimarrepublikkens forfatning. Etter maktovertakelsen i 1933 gjeninnførte Hitler det militære rettsvesen. Derved vant han i stor grad den tyske offisersstand for de nasjonalsosialistiske ideer.

Das Reichskriegsgericht, som ble opprettet i 1936, var den høyeste militære domstol i Hitler-Tyskland. Dens historie er lite kjent. Først i 1990, da omveltningene skjedde i Øst-Europa, ble østblokklandenes arkiver åpnet. Militærjuristene hadde skjult sine spor så godt at all dokumentasjon synes å ha gått tapt. Men fra arkivene dukket det opp materiale som tegnet profilen av et av naziregimets viktigste forfølgelsesapparater. De østlige hemmelige tjenester og tidligere ansvarlige instanser i Forbundsrepublikken hadde fortiet sannheten om dette viktige redskap i Adolf Hitlers hender. Som i offiserskorpset, var den tyske adelsstand også representert i Rikskrigsrettens dommerkollegium.