Den amerikanske idé gjenoppstår

USA: Plutselig fremstår USA igjen som den demokratiske verdens fyrtårn med sin frihetsidé og med merkevaren «mulighetenes land». Det har vært noen år hvor det har vært vanskelig å stille seg bak USAs eksempel på verdensarenaen. Nå vil etter alt å dømme USA igjen dyrke det å være eksempelets makt. Hvordan forholder USA-motstanderne seg til det?

USA har avholdt et presidentvalg som viser oss at verdens mest vitale demokrati lever i beste velgående. Gledesscenene i Washingtons gater på valgnatten kan best sammenlignes med bildene vi husker fra Paris etter at Frankrike vant fotball-VM. Lignende spontane feiringer fant sted i de fleste amerikanske byer og i byer over hele verden. Valgdeltagelsen var høy, men ennå viktigere var det at flere enn noen gang tidligere deltok aktivt som frivillige i verdens største valgkampmaskin.

Obama revolusjonerte amerikansk valgkamp med sin bruk av internett på samme måte som Kennedy i sin tid gjorde det ved å introdusere TV-mediet i sin valgkamp. Obamas 2,4 millioner venner på Facebook, 840 000 venner på MySpace og hans bruk av YouTube, Flickr og andre web 2.0-tjenester gjorde at han klarte å få flere enn noen gang tidligere til å delta aktivt i hans kampanje. Obama har på denne måten revitalisert demokratiet og det politiske engasjementet i USA. Han har fått store nye grupper mennesker til å delta i valg og valgkamp – grupper som tidligere har vært avskrevet som «hjemmesittere». USA har reist seg igjen – som verdens mest vitale demokrati – også i det 21-århundre.

Internasjonalt vil også presidentvalget sette sine spor - kanskje ikke så mye fordi sakene endrer seg, men fordi Obama vil kommunisere den amerikanske idé annerledes. Internasjonal politikk har siden årtusenskiftet vært preget av maktposisjonering mellom de største aktørene, og det har vært vanskelig å komme frem til internasjonale avtaler, det være seg om handel eller klimautfordringen. USAs diplomati har vært rettet mot å polarisere og kjøpe seg støtte til sine egne definerte prosjekter og konflikter. Har støtten uteblitt, har amerikanske myndigheter gjort det klart at de kjører solo. Vi har under Bush-administrasjonen hørt «frihet» nevnt uendelig mange ganger, men brukt som middel i en polarisering, ikke som det idealet og den demokratiske og rettslige motor begrepet har i den amerikanske konstitusjonen. Undergravingen av individets frihet og rettssikkerhet på Guantanamo illustrerer dette. Det er vanskelig å fremstå som frihets- og rettsstatseksempel med en slik situasjon.

Den polariseringen som har preget den internasjonale arena de seneste årene har passet USA-kritikerne godt. Det har nesten vært bedre tider enn under den kalde krigen fordi Sovjetunionen og kommunistspøkelset er borte og USA er den eneste supermakt. Nå puster Kina USA i nakken, og Russland har fremstått som mer selvsikkert, slagkraftig og avvisende til demokratiske prinsipper.

Samtidig vil USA med ny Obama-ledet administrasjon kommunisere annerledes på den internasjonale arena for å skaffe seg venner og oppslutning. Hva svarer vi når president Obama kommuniserer samhold fremfor cowboydiplomati, frihetsmål fremfor maktmiddel og fremstår med eksempelets makt? Hva svarer vi når Obama på denne måten ber om hjelp til å stå opp mot russisk maktbruk overfor Ukraina og kinesiske myndigheters brutale behandling av tibetanere og når han ber om hjelp til å stoppe Taliban og Al Qaeda ?

Hører vi Yes, we can?