ET LIKESTILLINGSSPØRSMÅL: Hatkampanjen mot Sumaya Jirde Ali tyder på at Norge ikke er kommet så langt i kampen for likestilling som vi liker å forestille oss, mener kommentatoren. Foto: NTB SCANPIX
ET LIKESTILLINGSSPØRSMÅL: Hatkampanjen mot Sumaya Jirde Ali tyder på at Norge ikke er kommet så langt i kampen for likestilling som vi liker å forestille oss, mener kommentatoren. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Kommentar

Den antikke tradisjonen med å få kvinner til å tie er fortsatt høyst levende

Menn som hater kvinner.

«Hettemåke, trygdepudding, skrulle, fælt kvinnemenneske. Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene.» Skjellsordene har haglet over Sumaya Jirde Ali på høyresidens nye nettavis Resett de siste ukene. Sinnene ble satt i kok da hun kort og kontant sa sin mening om justisministeren: «Ja, fuck Listhaug!»

Uttalelsen ble for mye for avisas ansvarlig redaktør, Helge Lurås, og hans anonyme skribent Mumler Gåsegg. Kommentarene til deres artikler har form av rene hatkampanjer.

På Alis spørsmål om hvorfor ikke redaktøren moderer kommentarene, svarte Lurås: «Du har en saftig språkbruk selv. Da må man også tåle reaksjoner.»

På kvinnedagen svarte Ali hetserne med en artikkel i Klassekampen. Der stiller hun spørsmålet: «Kan man egentlig tale om reell ytringsfrihet, når noen så tydelig må betale mer for sine ytringer enn andre?» Avisas hovedanmelder, Tom Egil Hverven, karakteriserte den treffende på Twitter: «En tekst som kan bli en norsk klassiker.»

For hetsen mot Ali er ikke enestående, men føyer seg inn i en rekke av liknende angrep. Disse hatkampanjene er utgangspunktet for britiske Mary Beards manifest «Kvinner & makt», som nylig kom ut på norsk. I boka undersøker hun den vestlige kulturens «praksis i å bringe kvinner til taushet».

Beard er historiker med den greske og romerske antikken som spesiale. Til forskjell fra mange andre som har beskjeftiget seg med emnet, begynner hun ikke med Paulus’ ord om at kvinner bør tie i forsamlinger. Kvinners taushet er nemlig ikke bare en kristen verdi, men også solid forankret i vestens litteraturhistorie. Det første eksemplet på en mann som ber en kvinne om å holde kjeft, finner i Homers nær 3000 år gamle «Odysseen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I åpningen av eposet kommer heltens trofaste hustru, Penelope, ut fra sine private gemakker og ber en sanger underholde med noe annet enn en sang om krigen i Troja. Da griper hennes sønn, Telemakos, inn: «Kjære mor! Vend tilbake hvor du kom fra og led kvinnenes arbeid ved spinne- og vevstolen. Å føre ordet sømmer seg for mannen, og fremfor alt for meg som nu er herre i huset.»

Fra Homer trekker Beard en litteraturhistorisk linje fylt av kvinner som blir forvandlet til umælende dyr, får tungen skåret ut og brakt til taushet på de mest infame måter. Hun siterer Ovid, Shakespeare og Henry James for å vise at retten til å hevde sin mening offentlighet har vært forbeholdt menn. Hennes påstand er at det er «en ekskluderende praksis og en ferdighet» som har definert mannen som kjønn. Med sine lyse stemmer har kvinnene blitt latterliggjort og tvunget til taushet med alt annet enn argumenter.

Men hvorfor har ikke 150 års kamp for likestilling ført til at en kvinnelig debattant som Ali kan hevde sin mening uten å bli møtt med hatytringer?

Med sine analyser av Hillary Clinton avbildet som Medusa, den mytiske kvinnen som forsteinet folk med sitt blikk, kaster Beard et forstemmende lys over vår tid. Hun viser at den antikke tradisjonen er høyst levende.

Hatkampanjen mot Sumaya Jirde Ali tyder på at Norge ikke er kommet så langt i kampen for likestilling som vi liker å forestille oss. Det bør være utgangspunktet for neste års feiring.