Den antisemittiske sykdom rammer igjen

Hvor ofte har vi ikke sett hvordan slike rasistiske og antisemittiske uttrykk i sin konsekvens fører til fysisk vold?

ANTISEMITTISME: Tomas Drefvelins satiriske tegning om omskjæring har blitt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å være antisemittisk. Overrabbineren mener at tegneren misbruker ytringsfriheten til å spre hat og hets mot andre mennesker. Illustrasjon: Tomas Drefvelin / Dagbladet
ANTISEMITTISME: Tomas Drefvelins satiriske tegning om omskjæring har blitt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å være antisemittisk. Overrabbineren mener at tegneren misbruker ytringsfriheten til å spre hat og hets mot andre mennesker. Illustrasjon: Tomas Drefvelin / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Det finnes knapt noe mer avskyelig i vår verden enn mennesker som lemlester barn. Jo kanskje, for meg som et religiøst menneske, måtte dette mer avskyelige være forbrytelser mot barn i religionens navn og med legitimitet i de hellige skrifter. Det at man i Guds navn misbruker barn, utnytter barn, omskjærer jenter slik at de ikke skal få seksuell glede og sender barn ut som kanonføde. Jeg har som rabbiner viet en stor del av mitt offisielle liv til å kjempe for barns rettigheter. Barn kan av naturlige årsaker vanskelig tale sin egen sak og barns rettigheter er langt fra sikret i vår verden i dag.

Når så Dagbladets tegner, Tomas Drefvelin, lager en karikatur av en norsk rabbiner som meg selv, med karakteristiske jødiske trekk helt i tråd med de klassiske antisemittiske tegninger; svart hatt og frakk, stor nese, og med djevelens gaffel i hånda, som ser ned i sine hellige bøker og lemlester sitt barn på det grusomste så blodet spruter i alle retninger, da kan han ikke finne en mer avskyelig framstilling av meg eller av oss som jøder.

I en samtale jeg hadde med Dagbladets sjefredaktør forsøkte han å forsvare tegningen med at dette like godt kunne være et angrep på muslimer som jo også omskjærer gutter. Problemet med denne argumentasjonen er imidlertid at det ikke ville gjort det hele bedre om hetsen hadde vært rettet mot muslimer. Tegneren har dessuten både talent og erfaring noe som gjør at han godt vet hvordan han skal framstille muslimer. Det har han gjort tidligere. Heldigvis uten å formidle det hatet som lyser ut av denne tegningen.

Å verne om ytringsfriheten og å forstå den satiriske framstillings overdrivelse er grunnpilarer i vår demokratiske debatt. At religionskritikk også har en plass i den offentlige samtale er hevet over enhver diskusjon. I tråd med jødisk tradisjon mener jeg dessuten at religionskritikk ikke burde forbeholdes ateister og agnostikere, men også inkludere religiøse mennesker som aktive bidragsytere. Til dette trenger vi imidlertid ikke belæring fra Dagbladets redaksjon. Vi driver nemlig med det til daglig.

Faren oppstår når man under dekke av disse klare demokratiske rettigheter misbruker ytringsfriheten til å spre hat og hets mot andre mennesker. Når man beskylder oss for så grove forbrytelser mot menneskeheten, ja da blir ordet, og ikke minst karikaturen, en del av et voldsbilde. Når man i tillegg benytter klassiske antisemittiske virkemidler og løgner som blodssymbolene og den påståtte jødiske kontroll over landets maktapparat, i dette tilfellet politiet, for å forsterke effekten av det mishandlede barns totale maktløshet, så er dette ikke bare en meningsytring. Det er et uttrykk som for mange vil framstå som ensbetydende med at disse grusomme menneskene, med djevelens våpen i hånda, i dette tilfellet jødene, ikke har noen plass i vår sivilisasjon. Hvor ofte har vi ikke, gjennom historien, sett hvordan slike rasistiske og antisemittiske uttrykk i sin konsekvens fører til fysisk vold? For de av oss som bare har det minste historiske perspektiv og som ser litt av hva som foregår i samfunnet rundt oss, forstår at dette befordrer hat. Og da blir det mindre interessant hvilke intensjoner tegneren måtte ha hatt.

Når Dagbladets leder uttrykker forståelse for at man etter holocaust ikke kan fornekte jødiske reaksjoner på antisemittisme, viser dette mangel på forståelse. Spørsmålet er ikke om jøder reagerer på antisemittisme. Spørsmålet er om Dagbladet har mot til å beklage en tegning som vil gå over i historien som enda et eksempel på avskyelig antisemittisk hat. Med Dagbladets leders forsvar for Drefvelin, er dette spørsmålet dessverre besvart.

Dagbladet har dessverre sett seg nødt til å stenge kommentarfeltet på grunn av sjikanøse innlegg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.